Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Hallelujah! Give thanks to the LORD, for He is good; His loving devotion endures forever.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Who can describe the mighty acts of the LORD or fully proclaim His praise?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Blessed are those who uphold justice, who practice righteousness at all times.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Remember me, O LORD, in Your favor to Your people; visit me with Your salvation,
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
that I may see the prosperity of Your chosen ones, and rejoice in the gladness of Your nation, and give glory with Your inheritance.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
We have sinned like our fathers; we have done wrong and acted wickedly.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Our fathers in Egypt did not grasp Your wonders or remember Your abundant kindness; but they rebelled by the sea, there at the Red Sea.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
Yet He saved them for the sake of His name, to make His power known.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
He rebuked the Red Sea, and it dried up; He led them through the depths as through a desert.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
He saved them from the hand that hated them; He redeemed them from the hand of the enemy.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
The waters covered their foes; not one of them remained.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Then they believed His promises and sang His praise.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
Yet they soon forgot His works and failed to wait for His counsel.
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
They craved intensely in the wilderness and tested God in the desert.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
So He granted their request, but sent a wasting disease upon them.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
In the camp they envied Moses, as well as Aaron, the holy one of the LORD.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
The earth opened up and swallowed Dathan; it covered the assembly of Abiram.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
Then fire blazed through their company; flames consumed the wicked.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
At Horeb they made a calf and worshiped a molten image.
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
They exchanged their Glory for the image of a grass-eating ox.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
They forgot God their Savior, who did great things in Egypt,
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
wondrous works in the land of Ham, and awesome deeds by the Red Sea.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
So He said He would destroy them— had not Moses His chosen one stood before Him in the breach to divert His wrath from destroying them.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
They despised the pleasant land; they did not believe His promise.
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
They grumbled in their tents and did not listen to the voice of the LORD.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
So He raised His hand and swore to cast them down in the wilderness,
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
to disperse their offspring among the nations and scatter them throughout the lands.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
They yoked themselves to Baal of Peor and ate sacrifices offered to lifeless gods.
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
So they provoked the LORD to anger with their deeds, and a plague broke out among them.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
But Phinehas stood and intervened, and the plague was restrained.
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
It was credited to him as righteousness for endless generations to come.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
At the waters of Meribah they angered the LORD, and trouble came to Moses because of them.
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
For they rebelled against His Spirit, and Moses spoke rashly with his lips.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
They did not destroy the peoples as the LORD had commanded them,
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
but they mingled with the nations and adopted their customs.
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
They worshiped their idols, which became a snare to them.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
They sacrificed their sons and their daughters to demons.
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
They shed innocent blood— the blood of their sons and daughters, whom they sacrificed to the idols of Canaan, and the land was polluted with blood.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
They defiled themselves by their actions and prostituted themselves by their deeds.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
So the anger of the LORD burned against His people, and He abhorred His own inheritance.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
He delivered them into the hand of the nations, and those who hated them ruled over them.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
Their enemies oppressed them, and subdued them under their hand.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Many times He rescued them, but they were bent on rebellion and sank down in their iniquity.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Nevertheless He heard their cry; He took note of their distress.
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
And He remembered His covenant with them, and relented by the abundance of His loving devotion.
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
He made them objects of compassion to all who held them captive.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Save us, O LORD our God, and gather us from the nations, that we may give thanks to Your holy name, that we may glory in Your praise.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Blessed be the LORD, the God of Israel, from everlasting to everlasting. Let all the people say, “Amen!” Hallelujah!
