Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Praise ye Jehovah. Oh give thanks unto Jehovah; for he is good; For his lovingkindness [endureth] for ever.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Who can utter the mighty acts of Jehovah, Or show forth all his praise?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Blessed are they that keep justice, And he that doeth righteousness at all times.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Remember me, O Jehovah, with the favor that thou bearest unto thy people; Oh visit me with thy salvation,
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
That I may see the prosperity of thy chosen, That I may rejoice in the gladness of thy nation, That I may glory with thine inheritance.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
We have sinned with our fathers, We have committed iniquity, we have done wickedly.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; They remembered not the multitude of thy lovingkindnesses, But were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
Nevertheless he saved them for his name’s sake, That he might make his mighty power to be known.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
He rebuked the Red Sea also, and it was dried up: So he led them through the depths, as through a wilderness.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
And he saved them from the hand of him that hated them, And redeemed them from the hand of the enemy.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
And the waters covered their adversaries; There was not one of them left.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Then believed they his words; They sang his praise.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
They soon forgat his works; They waited not for his counsel,
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
But lusted exceedingly in the wilderness, And tempted God in the desert.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
And he gave them their request, But sent leanness into their soul.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
They envied Moses also in the camp, [And] Aaron the saint of Jehovah.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
The earth opened and swallowed up Dathan, And covered the company of Abiram.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
And a fire was kindled in their company; The flame burned up the wicked.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
They made a calf in Horeb, And worshipped a molten image.
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
Thus they changed their glory For the likeness of an ox that eateth grass.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
They forgat God their Saviour, Who had done great things in Egypt,
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
Wondrous works in the land of Ham, [And] terrible things by the Red Sea.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
Therefore he said that he would destroy them, Had not Moses his chosen stood before him in the breach, To turn away his wrath, lest he should destroy [them].
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
Yea, they despised the pleasant land, They believed not his word,
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
But murmured in their tents, And hearkened not unto the voice of Jehovah.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
Therefore he sware unto them, That he would overthrow them in the wilderness,
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
And that he would overthrow their seed among the nations, And scatter them in the lands.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
They joined themselves also unto Baal-peor, And ate the sacrifices of the dead.
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
Thus they provoked him to anger with their doings; And the plague brake in upon them.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
Then stood up Phinehas, and executed judgment; And so the plague was stayed.
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
And that was reckoned unto him for righteousness, Unto all generations for evermore.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
They angered him also at the waters of Meribah, So that it went ill with Moses for their sakes;
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
Because they were rebellious against his spirit, And he spake unadvisedly with his lips.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
They did not destroy the peoples, As Jehovah commanded them,
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
But mingled themselves with the nations, And learned their works,
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
And served their idols, Which became a snare unto them.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
Yea, they sacrificed their sons and their daughters unto demons,
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
And shed innocent blood, Even the blood of their sons and of their daughters, Whom they sacrificed unto the idols of Canaan; And the land was polluted with blood.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
Thus were they defiled with their works, And played the harlot in their doings.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
Therefore was the wrath of Jehovah kindled against his people, And he abhorred his inheritance.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
And he gave them into the hand of the nations; And they that hated them ruled over them.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
Their enemies also oppressed them, And they were brought into subjection under their hand.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Many times did he deliver them; But they were rebellious in their counsel, And were brought low in their iniquity.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Nevertheless he regarded their distress, When he heard their cry:
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
And he remembered for them his covenant, And repented according to the multitude of his lovingkindnesses.
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
He made them also to be pitied Of all those that carried them captive.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Save us, O Jehovah our God, And gather us from among the nations, To give thanks unto thy holy name, And to triumph in thy praise.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Blessed be Jehovah, the God of Israel, From everlasting even to everlasting. And let all the people say, Amen. Praise ye Jehovah.
