Salmenes 105
1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Luvutudila Yave matondo, lutela dizina diandi! Luzabikisa momo kavanga muidi makanda.
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Lunyimbidila; lunyimbidila minzitusu. Luyolukila mavanga mandi moso matsiminanga.
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Nkembo kuidi dizina diandi dinlongo; Bika mintima mi bobo bantombanga Yave mimona khini.
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Talanu kuidi Yave ayi kuidi zingolo ziandi; Tombanganu mu zithangu zioso zizi kiandi.
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
Lutebukilanga moyo matsiminanga momo kavanga; bikumu biandi ayi zinzengolo ziozi kayamikisa;
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
beno nkuna Abalahami, kisadi kiandi, beno bana ba Yakobi, batu bandi kasobula!
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
Yave niandi Nzambi eto; zinzengolo ziandi zidi va ntoto wumvimba.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Wuntebukilanga moyo nguizani andi mu zithangu zioso, mambu momo katumina mu mili di zitsungi.
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
Nguizani yoyi yi kawizana ayi Abalahami; ndefi yoyi kadila Izaki.
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
Wukindisa yawu kuidi Yakobi banga nzengolo; kuidi Iseli banga nguizani mu zithangu zioso;
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
“Kuidi ngeyo ndiela vana ntoto wu Kana banga kuku ki kiuka kioki wela tambula.”
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
Buna bakidi thalu yi fioti kaka, bafioti kuandi, banzenza mu tsi beni;
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
vayi baba kuenda diengilanga mu makanda-makanda tona mu kipfumu kimosi nate ku kipfumu kinkaka.
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
Kasia vana ko minsua kuidi kadi mutu wumosi mu kuba yamisa mu diambu diawu wutemina mintinu.
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
“Kadi simba batu bama bobo ndivinda mafuta; kadi vangila mimbikuidi miama mambu mambimbi.”
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
Wutumisa kanda kingolo va ntoto ayi wubunga bidia biawu bioso balunda.
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
Buna wufidisa mutu wumosi ku ntualꞌawu: Zozefi wutekoso banga mvika.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
Bakanga malu mandi mu zisieni; batula dinga diandi mu bisengo
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
nate mambu makatuba mavioka; nate mambu ma Yave mamonisa ti makiedika katuba.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
Ntinu wufidisa ayi bannianguna; nyadi wu batu wunyekula mu kiphuanza.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
Wumbieka pfumu mu nzo andi nyadi wu bima bioso biobi kavua,
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
mu longa bana ba mintinu boso bu kazodidi ayi vana nduenga kuidi bakulutu bandi.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
Buna Iseli wukota ku Ezipite; Yakobi wuzingila banga nzenza mu tsi yi Hami.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
Yave wuvanga ti batu bandi babutuka kuwombo ayi wuba kitula batu bawombo viokila bobo baba lenda;
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
bobo kabalula mintima mu lenda batu bandi, mu kuendila bisadi biandi manenga.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
Wufidisa Moyize, kisadi kiandi, ayi Aloni mutu wowo kasobula.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
Bavanga bidimbu biandi va khatitsikꞌawu, matsiminanga mandi mu tsi Hami.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
Wufidisa tombi ayi wutula tombi mu ntoto bila basia tinguna ko mambu mandi e?
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
Wukitula minlangu miawu menga; wumana sikisa vonda zimbizi ziawu.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Mintoto miawu miwala bisioto; biobi bikota nate mu bivinga bi minyadi miawu.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
Wutuba ayi kuyiza zinzinzi ziba mitsa ayi zingungu mu tsi awu yoso.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
Niandi wubalula mvula mu mvula yi matadi nzazi mu ntoto wumvimba.
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
Wumana buisa minti miawu mi vinu ayi minti miawu mi figi, ayi kelula minti mi tsi awu.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
Wutuba ayi makhoko mayiza; binzienzi bikambulu thalu.
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
Bidia kadika kunusu kinlangu mu tsi awu; bidia mimbutu mi ntoto awu.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
Buna wumana vonda bana boso batheti mu tsi awu, mimbutu mioso mitheti mi zingolo ziawu.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
Wutotula Iseli va kimosi ayi mfuna wu palata ayi nolo; ayi kusia monika ko mutu wumemata mu zimvila ziawu.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Ezipite yimona khini bubayenda bila tsisi yi Iseli yiba buila.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
Wuyalumuna matuti mu diambu di kuba fuka ayi mbazu mu kuba kienzula va builu.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
Balomba ayi wuba fidisila zinuni ayi wuba yukutisa mu mapha ma diyilu.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
Wuzibula ditadi ayi nlangu wutotuka; banga nlangu wunneni wukumba mu dikanga.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
Bila wutebukila moyo tsilꞌandi yinlongo yoyi kavana kuidi Abalahami, kisadi kiandi.
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
Wutotudila batu bandi mu khini batu bandi bobo kasobula mu biyoko bi mayangi.
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
Wuba vana mintoto mi makanda, ayi batambula kiuka kisala batu bankaka.
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
Muingi balunda minsiku miandi ayi bakinzika Mina miandi. Luzitisa Yave.
