< Salmenes 105 >
1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Pateiciet Tam Kungam, piesauciet Viņa Vārdu, dariet zināmus starp tiem ļaudīm Viņa darbus.
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Dziediet Viņam, slavējiet Viņu ar dziesmām, pārdomājiet visus Viņa brīnumus.
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Slavējiet Viņa svēto vārdu; lai tās sirdis priecājās, kas To Kungu meklē.
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Vaicājiet pēc Tā Kunga un pēc Viņa spēka, meklējiet vienmēr Viņa vaigu.
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
Pieminiet Viņa brīnumus, ko Viņš ir darījis, Viņa brīnuma darbus un Viņa mutes tiesas, -
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
Tu Ābrahāma, Viņa kalpa dzimums, jūs Jēkaba bērni, Dieva izredzētie!
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
Viņš ir Tas Kungs, mūsu Dievs; Viņa tiesas iet pār visu zemi.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Viņš piemin Savu derību mūžam, to vārdu, ko Viņš ir iecēlis tūkstošiem dzimumiem,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
Ko Viņš ar Ābrahāmu derējis un ko zvērējis Īzakam.
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
To Viņš arī Jēkabam ir iecēlis par likumu, Israēlim par mūžīgu derību,
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
Sacīdams: tev Es došu Kanaāna zemi, jūsu mantības daļu;
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
Kad tie vēl bija mazs pulciņš, ne daudz, un svešinieki iekš tās,
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
Un staigāja no vienas tautas pie otras, no vienas valsts pie otras valsts ļaudīm,
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
Viņš nevienam neļāva tos apbēdināt, Viņš arī ķēniņus sodīja viņu dēļ:
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
Neaizskariet Manus svaidītos un nedariet ļauna Maniem praviešiem!
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
Viņš aicināja badu pār zemi, Viņš atņēma visu maizes padomu.
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
Viņš sūtīja viņu priekšā vienu vīru; Jāzeps tapa pārdots par kalpu.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
Viņa kājas tapa spaidītas siekstā, viņa miesas nāca dzelzīs,
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
Tiekams viņa vārds notika, un Tā Kunga sludinājums to pārbaudīja.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
Tas ķēniņš sūtīja un lika to atraisīt, tas ļaužu valdītājs to atlaida vaļā.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
Viņš to iecēla par kungu savam namam un par valdnieku visai savai mantai.
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
Ka tas saistītu viņa lielkungus pēc sava prāta un mācītu gudrību viņa vecākajiem.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
Tā Israēls nāca Ēģiptes zemē un Jēkabs piemita Hama zemē.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
Un Viņš Saviem ļaudīm lika augumā augt un tos darīja jo varenus nekā viņu pretiniekus.
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
Viņš pārvērsa viņu sirdi, ienīdēt Viņa ļaudis un ar viltu glūnēt uz Viņa kalpiem.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
Viņš sūtīja Mozu, Savu kalpu, un Āronu, ko Viņš bija izredzējis.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
Tie darīja viņu starpā Dieva brīnumus un brīnuma zīmes Hama zemē.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
Viņš sūtīja tumsu, tad kļuva tumšs; un tie Viņa Vārdam neturējās pretī.
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
Viņš pārvērsa viņu ūdeņus par asinīm un nokāva viņu zivis.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Viņu zeme mudžēja no vardēm viņu ķēniņu kambaros.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
Viņš runāja, tad nāca kukaiņi, utis visās viņu robežās.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
Viņš tiem deva krusu lietus vietā, uguns liesmas viņu zemē,
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
Un sasita viņu vīna kokus un viņu vīģes kokus un salauzīja kokus viņu robežās.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
Viņš runāja, tad nāca siseņi un vaboles neizskaitāmā pulkā,
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
Kas apēda visu zāli viņu zemē, un norija viņu zemes augļus.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
Viņš kāva arī visus pirmdzimtos viņu zemē un visu viņu pirmo stiprumu.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
Un tos izveda ar sudrabu un zeltu, un neviena gurdena nebija viņu ciltīs.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Ēģiptes zeme priecājās, kad tie izgāja, jo viņu bailes uz tiem bija kritušas.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
Viņš deva padebesi par apsegu, un uguni naktī par gaismu.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
Tie lūdza un viņš lika nākt paipalām un tos ēdināja ar debes'maizi.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
Viņš pāršķēla klinti, tad ūdens iztecēja, un upes skrēja tuksnesī.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
Jo Viņš pieminēja Savu svēto vārdu un Ābrahāmu, Savu kalpu.
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
Tā Viņš izveda Savus ļaudis ar prieku un Savus izredzētos ar gavilēšanu,
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
Un tiem deva pagānu zemes; tie iemantoja tautu sviedrus,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
Lai turētu Viņa likumus un sargātu Viņa bauslību. Alleluja.