Salmenes 105
1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Lodate il Signore e invocate il suo nome, proclamate tra i popoli le sue opere. Alleluia.
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Cantate a lui canti di gioia, meditate tutti i suoi prodigi.
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Gloriatevi del suo santo nome: gioisca il cuore di chi cerca il Signore.
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Cercate il Signore e la sua potenza, cercate sempre il suo volto.
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
Ricordate le meraviglie che ha compiute, i suoi prodigi e i giudizi della sua bocca:
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
voi stirpe di Abramo, suo servo, figli di Giacobbe, suo eletto.
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
E' lui il Signore, nostro Dio, su tutta la terra i suoi giudizi.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Ricorda sempre la sua alleanza: parola data per mille generazioni,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
l'alleanza stretta con Abramo e il suo giuramento ad Isacco.
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
La stabilì per Giacobbe come legge, come alleanza eterna per Israele:
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
«Ti darò il paese di Cànaan come eredità a voi toccata in sorte».
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
Quando erano in piccolo numero, pochi e forestieri in quella terra,
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
e passavano di paese in paese, da un regno ad un altro popolo,
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
non permise che alcuno li opprimesse e castigò i re per causa loro:
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
«Non toccate i miei consacrati, non fate alcun male ai miei profeti».
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
Chiamò la fame sopra quella terra e distrusse ogni riserva di pane.
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
Davanti a loro mandò un uomo, Giuseppe, venduto come schiavo.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
Gli strinsero i piedi con ceppi, il ferro gli serrò la gola,
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
finché si avverò la sua predizione e la parola del Signore gli rese giustizia.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
Il re mandò a scioglierlo, il capo dei popoli lo fece liberare;
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
lo pose signore della sua casa, capo di tutti i suoi averi,
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
per istruire i capi secondo il suo giudizio e insegnare la saggezza agli anziani.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
E Israele venne in Egitto, Giacobbe visse nel paese di Cam come straniero.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
Ma Dio rese assai fecondo il suo popolo, lo rese più forte dei suoi nemici.
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
Mutò il loro cuore e odiarono il suo popolo, contro i suoi servi agirono con inganno
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
Mandò Mosè suo servo e Aronne che si era scelto.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
Compì per mezzo loro i segni promessi e nel paese di Cam i suoi prodigi.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
Mandò le tenebre e si fece buio, ma resistettero alle sue parole.
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
Cambiò le loro acque in sangue e fece morire i pesci.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Il loro paese brulicò di rane fino alle stanze dei loro sovrani.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
Diede un ordine e le mosche vennero a sciami e le zanzare in tutto il loro paese.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
Invece delle piogge mandò loro la grandine, vampe di fuoco sul loro paese.
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
Colpì le loro vigne e i loro fichi, schiantò gli alberi della loro terra.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
Diede un ordine e vennero le locuste e bruchi senza numero;
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
divorarono tutta l'erba del paese e distrussero il frutto del loro suolo.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
Colpì nel loro paese ogni primogenito, tutte le primizie del loro vigore.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
Fece uscire il suo popolo con argento e oro, fra le tribù non c'era alcun infermo.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
L'Egitto si rallegrò della loro partenza perché su di essi era piombato il terrore.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
Distese una nube per proteggerli e un fuoco per illuminarli di notte.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
Alla loro domanda fece scendere le quaglie e li saziò con il pane del cielo.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
Spaccò una rupe e ne sgorgarono acque, scorrevano come fiumi nel deserto,
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
perché ricordò la sua parola santa data ad Abramo suo servo.
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
Fece uscire il suo popolo con esultanza, i suoi eletti con canti di gioia.
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
Diede loro le terre dei popoli, ereditarono la fatica delle genti,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
perché custodissero i suoi decreti e obbedissero alle sue leggi. Alleluia.
