Salmenes 105
1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Cookeria Jehova ngaatho, kaĩrai rĩĩtwa rĩake; menyithiai ndũrĩrĩ maũndũ marĩa ekĩte.
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Mũinĩrei, mũmũinĩre mũkĩmũgoocaga; heanai ũhoro wa ciĩko ciake ciothe cia magegania.
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Mwĩrahei nĩ ũndũ wa rĩĩtwa rĩake itheru; ngoro cia arĩa marongoragia Jehova nĩikene.
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Cũthĩrĩriai Jehova na hinya wake; mathaai ũthiũ wake hĩndĩ ciothe.
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
Ririkanai magegania marĩa ekĩte, na ciama ciake, na matuĩro ma ciira marĩa atuĩte,
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
inyuĩ njiaro cia Iburahĩmu ndungata yake, o inyuĩ ciana cia Jakubu, inyuĩ ake athuure.
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
Jehova nĩwe Ngai witũ; matuĩro make ma ciira marĩ thĩ yothe.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Nĩaririkanaga kĩrĩkanĩro gĩake nginya tene, nĩkĩo kiugo kĩrĩa aathanire, nĩ ũndũ wa njiarwa ngiri,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
kĩrĩkanĩro kĩrĩa aarĩkanĩire na Iburahĩmu, na noguo mwĩhĩtwa ũrĩa eehĩtire harĩ Isaaka.
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
Nĩagĩĩkĩrire hinya harĩ Jakubu kĩrĩ kĩrĩra gĩake kĩa watho wa kũrũmagĩrĩrwo, agĩgĩĩkĩra hinya harĩ Isiraeli kĩrĩ kĩrĩkanĩro gĩa gũtũũra tene na tene:
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
“Wee nĩwe ngaahe bũrũri wa Kaanani ũtuĩke igai rĩrĩa ũkaagaya.”
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
Hĩndĩ ĩrĩa maarĩ o anini magĩtarwo, o anini biũ, na marĩ ageni kuo-rĩ,
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
morũũraga kuuma rũrĩrĩ rũmwe nginya rũrĩa rũngĩ, na kuuma ũthamaki-inĩ ũmwe nginya ũrĩa ũngĩ.
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
Ndarĩ mũndũ o na ũmwe eetĩkĩririe amanyariire; nĩ ũndũ wao akĩrũithia athamaki, akĩmeera atĩrĩ:
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
“Mũtikanahutie andũ arĩa akwa aitĩrĩrie maguta; mũtikaneke anabii akwa ũũru.”
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
Agĩtũma bũrũri ũcio ũgĩe ngʼaragu, na akĩniina mĩthiithũ yao yothe ya irio;
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
agĩtũma mũndũ athiĩ mbere yao: nĩwe Jusufu, ũrĩa wendirio arĩ ngombo.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
Nĩmamũtiihirie magũrũ na bĩngũ, na makĩmuoha ngingo na igera,
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
nginya ũrĩa oigĩte ũgĩkinyanĩra, nginya kiugo kĩa Jehova gĩkĩonania atĩ aarĩ mũndũ wa ma.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
Mũthamaki agĩtũmana na akĩmuohorithia, mwathi ũcio wa ndũrĩrĩ akĩmũrekereria.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
Akĩmũtua mwathi wa indo cia nyũmba yake, na mũrori wa indo iria ciothe aarĩ nacio,
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
nĩguo ataarage anene ake o ũrĩa angĩonire kwagĩrĩire, na arutage athuuri ake ũũgĩ.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
Hĩndĩ ĩyo Isiraeli agĩthiĩ Misiri; Jakubu agĩtũũra arĩ mũgeni bũrũri-inĩ ũcio wa Hamu.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
Jehova agĩtũma andũ ake maciarane mũno; agĩtũma maingĩhe mũno gũkĩra thũ ciao,
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
iria aagarũrire ngoro ciao agĩtũma ithũũre andũ ake, agĩtũma ithugundĩre ndungata ciake ũũru.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
Aatũmire Musa ndungata yake, na Harũni, ũrĩa aathurĩte.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
Nao makĩringa ciama ciake gatagatĩ-inĩ kao, magĩĩka magegania make bũrũri-inĩ wa Hamu.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
Agĩtũma kũgĩe nduma naguo bũrũri ũcio ũgĩtumana, tondũ-rĩ, githĩ ti ciugo ciake maaremeire?
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
Akĩgarũra maaĩ mao magĩtuĩka thakame, agĩtũma thamaki ciao ikue.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Bũrũri wao ũkĩiyũra ciũra, iria ciatoonyire nginya tũnyũmba twa toro twa anene ao.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
Aaririe, gũgĩũka mĩrumbĩ ya ngi, na rwagĩ rũkĩiyũra bũrũri wao wothe.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
Akĩgarũra mbura yao ĩgĩtuĩka ya mbembe, na heni ikĩhenũka bũrũri-inĩ wao wothe;
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
akĩrũnda mĩthabibũ yao, na mĩkũyũ, na akiunanga mĩtĩ ya bũrũri wao.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
Aaririe, nacio ngigĩ igĩũka, na ndaahi itangĩtarĩka;
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
ikĩrĩa kĩndũ gĩothe kĩarĩ kĩĩruru bũrũri-inĩ wao, na ikĩrĩa maciaro ma tĩĩri wao.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
Ningĩ akĩũraga marigithathi mothe ma bũrũri wao, maciaro ma mbere ma ũciari wao wothe.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
Nĩaarutire Isiraeli makiuma kuo, makuuĩte betha na thahabu, na gatagatĩ ka mĩhĩrĩga yao hatiarĩ mũndũ o na ũmwe warĩ mũhinyaru.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Andũ a Misiri nĩmakenire moima kuo, tondũ nĩmanyiitĩtwo nĩ guoya wa andũ acio a Isiraeli.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
Nĩatambũrũkirie itu rĩmahumbagĩre, o na mwaki wa kũmamũrĩkagĩra ũtukũ.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
Metirie irio, nake akĩmarehere tũmakia-arũme, na akĩmahũũnia na irio cia igũrũ.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
Aatũranirie rwaro rwa ihiga, namo maaĩ magĩtothoka; magĩgĩtherera ta rũũĩ kũu werũ-inĩ.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
Nĩgũkorwo nĩaririkanire kĩĩranĩro gĩake gĩtheru kĩrĩa aarĩkanĩire na ndungata yake Iburahĩmu.
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
Nĩaarutire andũ ake makiuma kũu makenete, akĩruta acio ake athuure makĩanagĩrĩra nĩ gũkena;
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
akĩmahe mabũrũri ma ndũrĩrĩ, nao magĩtuĩka a kũgaya kĩrĩa andũ angĩ maanogeire,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
nĩguo marũmagie mataaro make, na maathĩkagĩre mawatho make. Goocai Jehova.
