< Salmenes 105 >

1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Danket Jahwe, ruft seinen Namen an! Macht unter den Völkern seine Thaten kund!
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Singet ihm! Lobsingt ihm! Redet von allen seinen Wundern.
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Rühmt euch seines heiligen Namens; es freue sich das Herz derer, die Jahwe suchen.
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Fragt nach Jahwe und seiner Stärke, sucht beständig sein Angesicht.
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
Gedenkt seiner Wunder, die er gethan, seiner Zeichen und der Urteilssprüche seines Mundes,
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
Nachkommen Abrahams, seine Knechte, Söhne Jakobs, seine Auserwählten!
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
Er, Jahwe, ist unser Gott; über die ganze Erde ergehen seine Gerichte.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Er gedenkt ewig seines Bunds, des Wortes, das er verordnet hat, auf tausend Geschlechter,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
des Bundes, den er mit Abraham geschlossen, und seines Schwurs an Isaak.
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
Und er stellte ihn für Jakob als eine Satzung hin, als einen ewig giltigen Bund für Israel, -
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
indem er sprach: “Dir will ich das Land Kanaan verleihen als euer erbliches Besitztum!” -
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
als sie noch gering an Zahl waren, gar wenige, und als Fremdlinge darin weilten.
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
Und sie zogen von Volk zu Volk, von einem Königreiche zu einer anderen Nation.
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
Er gestattete niemandem, sie zu bedrücken, und strafte um ihretwillen Könige.
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
“Tastet meine Gesalbten nicht an und thut meinen Propheten kein Leid!”
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
Als er nun eine Hungersnot ins Land rief, jegliche Stütze an Brot zerbrach,
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
da hatte er ihnen bereits einen vorausgesandt; Joseph war als Sklave verkauft.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
Sie hatten seine Füße in den Block gezwängt, in Eisenfesseln war er gekommen,
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
bis zu der Zeit, wo sein Wort eintraf, der Ausspruch Jahwes ihn bewährte.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
Da sandte der König hin und machte ihn los, der Völkerbeherrscher, und befreite ihn.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
Er machte ihn zum Herrn über sein Haus und zum Herrscher über allen seinen Besitz,
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
daß er seine Fürsten nach seinem Belieben feßle und seine Vornehmen klug mache.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
Und Israel kam nach Ägypten und Jakob weilte als Fremdling im Lande Hams.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
Und er machte sein Volk überaus fruchtbar und machte es zahlreicher als seine Bedränger.
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
Er wandelte ihren Sinn, sein Volk zu hassen, an seinen Knechten Arglist zu üben.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
Er sandte Mose, seinen Knecht, Aaron, den er erwählt hatte.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
Er verrichtete an ihnen seine Wunder und seine Zeichen am Lande Hams.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
Er sandte Finsternis und machte es finster, aber sie achteten nicht auf sein Wort.
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
Er verwandelte ihre Gewässer in Blut und ließ ihre Fische sterben.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Ihr Land wimmelte von Fröschen in den Gemächern ihrer Könige.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
Er gebot, da kamen Hundsfliegen, Stechmücken in ihr ganzes Gebiet.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
Er sandte ihnen Hagel als Regen, flammendes Feuer in ihr Land.
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
Er schlug ihren Weinstock und ihren Feigenbaum und zerschmetterte die Bäume ihres Gebiets.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
Er gebot, da kamen die Heuschrecken und die Fresser ohne Zahl.
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
Die fraßen alle Pflanzen in ihrem Land und fraßen die Frucht des Feldes.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
Er schlug alle Erstgeborenen in ihrem Lande, die Erstlinge all' ihrer Manneskraft.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
Er ließ sie ausziehen mit Silber und Gold, und es gab keinen Strauchelnden unter seinen Stämmen.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Ägypten freute sich über ihren Auszug, denn es hatte sie Schrecken vor ihnen befallen.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
Er breitete Gewölk als Decke aus und Feuer, um die Nacht zu erhellen.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
Sie forderten, da ließ er Wachteln kommen und sättigte sie mit Himmelsbrot.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
Er öffnete den Felsen, da flossen Wasser, rannen in der Dürre als ein Strom.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
Denn er gedachte an sein heiliges Wort, an Abraham, seinen Knecht,
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
und führte sein Volk in Freuden heraus, seine Auserwählten unter Jubel.
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
Er verlieh ihnen die Länder der Heiden, und was die Völker mit Mühe erworben, das nahmen sie in Besitz,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
damit sie seine Satzungen hielten und seine Weisungen beobachteten. Rühmet Jah!

< Salmenes 105 >