Salmenes 105
1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Give ye thanks to Jehovah — call ye in His name, Make known among the peoples His acts.
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Sing ye to Him — sing praise to Him, Meditate ye on all His wonders.
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Boast yourselves in His Holy Name, The heart of those seeking Jehovah rejoiceth.
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Seek ye Jehovah and His strength, Seek ye His face continually.
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
Remember His wonders that He did, His signs and the judgments of His mouth.
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
O seed of Abraham, His servant, O sons of Jacob, His chosen ones.
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
He [is] Jehovah our God, In all the earth [are] His judgments.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
He hath remembered to the age His covenant, The word He commanded to a thousand generations,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
That He hath made with Abraham, And His oath to Isaac,
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
And doth establish it to Jacob for a statute, To Israel — a covenant age-during,
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
Saying, 'To thee I give the land of Canaan, The portion of your inheritance,'
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
In their being few in number, But a few, and sojourners in it.
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
And they go up and down, from nation unto nation, From a kingdom unto another people.
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
He hath not suffered any to oppress them And He reproveth for their sakes kings.
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
'Strike not against Mine anointed, And to My prophets do not evil.'
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
And He calleth a famine on the land, The whole staff of bread He hath broken.
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
He hath sent before them a man, For a servant hath Joseph been sold.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
They have afflicted with fetters his feet, Iron hath entered his soul,
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
Till the time of the coming of His word The saying of Jehovah hath tried him.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
The king hath sent, and looseth him, The ruler of the peoples, and draweth him out.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
He hath made him lord of his house, And ruler over all his possessions.
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
To bind his chiefs at his pleasure, And his elders he maketh wise.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
And Israel cometh in to Egypt, And Jacob hath sojourned in the land of Ham.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
And He maketh His people very fruitful, And maketh it mightier than its adversaries.
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
He turned their heart to hate His people, To conspire against His servants.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
He hath sent Moses His servant, Aaron whom He had fixed on.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
They have set among them the matters of His signs, And wonders in the land of Ham.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
He hath sent darkness, and it is dark, And they have not provoked His word.
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
He hath turned their waters to blood, And putteth to death their fish.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Teemed hath their land [with] frogs, In the inner chambers of their kings.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
He hath said, and the beetle cometh, Lice into all their border.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
He hath made their showers hail, A flaming fire [is] in their land.
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
And He smiteth their vine and their fig, And shivereth the trees of their border.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
He hath said, and the locust cometh, And the cankerworm — innumerable,
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
And it consumeth every herb in their land, And it consumeth the fruit of their ground.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
And He smiteth every first-born in their land, The first-fruit of all their strength,
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
And bringeth them out with silver and gold, And there is not in its tribes a feeble one.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Rejoiced hath Egypt in their going forth, For their fear had fallen upon them.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
He hath spread a cloud for a covering, And fire to enlighten the night.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
They have asked, and He bringeth quails, And [with] bread of heaven satisfieth them.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
He hath opened a rock, and waters issue, They have gone on in dry places — a river.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
For He hath remembered His holy word, With Abraham His servant,
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
And He bringeth forth His people with joy, With singing His chosen ones.
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
And He giveth to them the lands of nations, And the labour of peoples they possess,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
That they may observe His statutes, And His laws may keep. Praise ye Jehovah!
