Salmenes 105
1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Pakuru Jehova Nyasaye, luonguru nyinge; landuru ne ogendini duto gima osetimo.
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Werneuru, pakeuru gi wende; nyisuru kuom tijene duto miwuoro.
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Nyinge maler nigi duongʼ; chuny joma manyo Jehova Nyasaye mondo obed mamor.
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Ranguru Jehova Nyasaye gi tekone; dwaruru wangʼe kinde duto.
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
Paruru gik miwuoro mosetimo, honni mage kod buche mosengʼado,
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
yaye un nyikwa Ibrahim jatichne, yaye yawuot Jakobo joge moyiero.
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
En e Jehova Nyasaye ma Nyasachwa; buchene ni e piny duto.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Oparo singruokne nyaka chiengʼ, weche mane osingo e tienge tara,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
singruok mane otimo gi Ibrahim, Muma mane okwongʼorego ni Isaka.
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
Ne ogure ne Jakobo kaka chik, kendo nogure ni Israel kaka singruok mochwere, kowacho ni,
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
“Anamiyi piny Kanaan kaka girkeni mari.”
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
Kane pod gin ji manok e kar rombgi, ne ginok ahinya kendo ne gin welo e pinyno,
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
ne giwuotho e kind ogendini mopogore, ka gidhi e pinyruodhi mopogore opogore.
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
Ne ok oyie mondo ngʼato osandgi; nokwero ruodhi kowachonegi niya,
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
“Kik umul joga ma awiro; kik uhiny jonabi maga.”
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
Ne okelo kech e piny kendo noketho yore duto mane giyudogo chiemo;
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
kendo nooro ngʼato otelonegi, ngʼatno ne en Josef mane oloki kaka misumba.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
Ne giridho tiendene gi arungu mochuoye chuma, kendo ne giridho ngʼute gi chumbe,
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
nyaka nochopo kinde ma gik mane okoro notimore, nyaka wach Jehova Nyasaye nochopo kare.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
Ruodh Misri nooro wach mi nogonye jatend ji nogonye thuolo.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
Nokete ruodh ode, manorito gik moko duto mane en-go,
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
mondo en ema ne otieg jotende kaka ohero kendo opuonj jodonge.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
Bangʼe Israel duto nobiro Misri; Jakobo nodoko jadak e piny Ham.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
Jehova Nyasaye nomiyo joge onya ahinya; nomiyo gibedo mathoth ma wasikgi ne ok nyal nyalogi,
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
wasikgi ma noloko chunygi mondo ocha joge, kendo noketo chunye mar timo ne jotichne marach.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
Nooro Musa jatichne, gi Harun, ngʼat mane oseyiero.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
Negitimo ranyisi mag honni e diergi, ee, negitimo timbene miwuoro e piny Ham.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
Nooro mudho mi nomiyo piny olil nimar donge ne gisengʼanyo ne wechene?
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
Noloko pigegi remo, mi nomiyo rechgi otho.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Ogwende nosieko mopongʼo pinygi, kendo negidonjo nyaka ei ute nindo mag ruodhigi.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
Nowuoyo, mi pumbi mag lwangʼni nosieko, kendo kikun nopongʼo pinygi.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
Nomiyo kodhi olokore pe kendo mil polo nokwako pinygi;
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
nogoyo yiendegi mag mzabibu gi ngʼowu piny kendo nolwero yiende mane ni e pinygi.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
Nowuoyo, mi bonyo nosieko, ongogo mokalo akwana;
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
negichamo gimoro amora mane loth e pinygi koda ka chambgi mane gipidho e puothegi.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
Bangʼe nonego nyithindo makayo duto mane ni e pinygi, kodhi mokwongo duto mane gihango nywolo.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
Nogolo Israel, kogangore gi fedha kod dhahabu, kendo onge ngʼama nodongʼ chien kuom dhout Israel duto.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Misri ne mor kane giwuok, nikech mbi mar jo-Israel nosegore kuomgi.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
Noumogi gi boche polo kaka raum, kendo mach nochiwonegi ler gotieno.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
Kane gikwaye, to nokelonegi aluru kendo noyiengʼogi gi makati mar polo.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
Noyawo lwanda, mi pi nowuok gi teko; kendo pigno nomol ka aora mamol e piny motwo.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
Nimar noparo singruokne maler mane omiyo Ibrahim jatichne.
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
Nogolo joge gi ilo, adier, nomiyo joge moyier owuok kakok gi mor;
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
nomiyogi pinje mag ogendini, kendo gik ma jomoko nono nochandore ka loso nodoko girkeni magi,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
mondo omi gilu yorene kendo girit chikene. Pak ne Jehova Nyasaye!
