Salmenes 105
1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Yahweh Pakai kom a kipathu sei in aloupina samphong'un. Vannoi leiset mihemte jousen ipi abol ham heuhen,
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Aheng a la sauvin; henge avahchoila saovin. Athilbol kidangho hi mijouse seipeh'un,
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Amintheng hi domsang'un, nangho Yahweh Pakai chibai bohte jouse kipah'un,
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Yahweh Pakai athahatna chu kholchil in phattin'in amachu hol'un,
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
datmo umtah tah atohdoh ho chuleh thilkidang abolho, athupeh eipeh hou,
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
nangho asoh Abraham chate ho, Jacob chilhah ho alhendoh sate ho, geldoh'un.
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
Amahi Yahweh Pakai, iPathen'u Elohim ahin, Ama thudih nahi gamsung jousea akimudoh sohkeijin
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Amahi akitepna itihchan hijongleh dingjing ahin, khang sangkhat dinga ana kipehdoh na,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
Abraham toh anasem kitepna chuleh Issac kom a ana kihahselna,
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
Aman Jacob kom ah Dan khat apen anasuhdet in, chuleh Israel mipite dinga beithei lou kitepna ana sem in:
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
“Keiman Canaan gam kapehding nahi, nang dinga jatchombeh'a kapeh natouphadiu gamchu ahi” anati.
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
Aman hichehi hon lhomcha ahipet'uva, Canaan gama kholjin hon lhomcha ahipet uva anasei ahi.
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
Amaho namkhat a kon a namkhat, leng gam khatna kona leng gam khat a akholjin pet'uva asei ahi.
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
Aman koimacha anasuh genthei sahpon ahi. Aman amaho huhnan namdang lengho chu anagih'in ahi.
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
“Kami lhentum hochu tongkha hih'un, chuleh kathemgao hojong tongkhahih'un,” anati.
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
Aman nehle chah hochu akhahtan'in Canaan gamah kel analhahsah'in ahi,
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
hiti chun amaho masanga Egypt gammachun mikhat anasol masan ahi, amaho soh a anajoh Joseph chu ahi.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
Amachu akengphang tenia thihkhao avouvin, angongchang'a thihkol a-opeh uve.
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
Amang lolhinna dinga thil ahung sodoh tokah'in Yahweh Pakai in Joseph chu ahina tahbeh hetdohna dingin ana patepmin ahi.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
Hichejou chun Pharoah'in amachu agakousah'in alhadohtai; Gamsung vaipopan songkul kotchu ahonpeh tai.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
Joseph chu lengpa insunga thil jouse chunga vaihom dingin apansahtan ahi. Hiti chun lengpa thil ho jouse chungah vaipon ahung pangtai.
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
Hiti chun aman adei bang tah in lengpa noi a vaihom pipuiho chu avaihop in chule lengpa thumop lea pang ho chu ahil ji tai.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
Hi jouchun Israel chu Egypt gam alhungtan, Jacob chu Ham gamsunga chun gamchom mi hinan ana chengtan ahi.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
Yahweh Pakai in Israel mipite chu hapun'in apunsah tan hiti chun agalmite diuvin kichat aumleu tauvin ahi.
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
Hichun Egypt te chu Israelte vetda dingin atildoh tan hijeh chun Yahweh Pakai mite dounan tohgon aneitauvin ahi.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
Ahin Elohim Pathen nin asoh Mose chu ahinsol'in aman ana lhendoh Aaron chutoh asolthan ahi.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
Amanin Egypt mite dounan melchihna kidangtah chuleh datmo umtah tah Ham gamsunga anatongdoh lhonnin ahi.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
Yahweh Pakai in Egypt chu mu anathimsah tan ahi. Ajeh chu amahon Yahweh Pakai thupeh Israelte soldoh dingchu ananom pouvin ahi.
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
Aman twi thisan anasosah'in, ngaho dingin thina thei gu ahitan ahi.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Uphoh honjong agamsung'u alonvuh jengin lengpa lupna dansang jenga jong alhailut jengun ahi.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
Yahweh Pakai in thu aseileh thousiho Egypt mite chunga ahung chu'uvin, Egypt gam pumpi thousi vaibong'in alo jengin ahi.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
Aman go khel in gel anajuhsah'in, keh in agamsung'u anasepchap jengin ahi.
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
Aman alengpithei uleh atheichang ujong asuhmangpeh'in athingphung houjong asatchap jengin ahi.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
Aman thu aseileh khaokhote ahung kitollutnun khaokho noute jong simsenlou ahung kitollut tauvin ahi.
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
Amahon gamsunga ado eng jouse anechai jengun, loulai a anche louhing jouse jong achaidoh jengun ahi.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
Hiche jouchun Aman Egypt te insung jousea chapa tahpen ho aban thapeh'in ahi. Hiti chun aki letsah pipen ule aki panapen hou asuhbei peh'in ahi.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
Yahweh Pakai in amite chu sana le dangka dimset pum in Egypt'a kon in ahin puidoh'in, Israel phungho lah'a khat chajong akipallhua aumpouvin ahi.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Egypt miten nana kichat behseh jeh'un apotdoh uchu ana kipapi lheh jengun ahi.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
Yahweh Pakai in sunleh meilom akhu khum sah'in janleh meikong in asalvah peh'in ahi.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
Amahon sa athum uleh vamim alhalutpeh'in a-oivana diuvin van changlhah mama chu anapen ahi.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
Aman songpi chu ahomsah'in twi ahung kiphidoh sah'in gamchai lah'a vadung bangin alondonsah'un ahi.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
Ajeh chu Aman asohpa Abraham kom a akitepna atheng chu ageldoh'in,
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
hijeh chun amite Egypt'a kon in amilhendoh chu kipah tah'in ahin puidoh'in ahi.
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
Aman gamsung mite Elohim Pathen helou chitin namtinte chenna chu alahpeh'in Ama mite hochu apen, hiti chun amahon mi tusa chang ga hochu aki-at'un ahi.
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
Hitiho jouse anachelhah sahchu amahon a Dan thupeh leh athuhil ho dungjui a achon nadiu adeijeh ahi. Yahweh Pakai chu thangvah'in umhen!
