Salmenes 105
1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Angraeng khaeah anghoehaih lok to thui ah; anih ih ahmin to kawk oh; a sak ih hmuennawk to kaminawk khaeah amtuengsak oh.
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
Angmah khaeah laasah oh loe, angmah khaeah saam laa to sah oh; a sak ih dawnrai hmuennawk to thui oh.
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
Anih ih ciimcai ahmin to lensawkhaih hoiah amoek o haih ah; Angraeng pakrong kaminawk ih palungthin loe anghoe nasoe.
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Angraeng hoi a thacakhaih to pakrong oh; a mikhmai to pakrong oh!
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
A sak ih dawnrai, anghmang thok hmuennawk, angmah ih pakha hoi tacawt lokcaekhaihnawk to pakuem oh,
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
a tamna Abraham ih caanawk, a qoih ih Jakob ih caanawk to panoek oh!
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
Anih loe aicae Angraeng Sithaw ah oh; a lokcaekhaih loe long nui boih ah oh.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
Anih loe angmah sak ih lokmaihaih to dungzan khoek to panoek poe, a thuih ih lok to adung sangto khoek to panoek,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
anih loe Abraham hoi a sak ih lokmaihaih, Isaak khaeah sak ih lokkamhaih to panoek poe;
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
to lokmaihaih to Jakob khaeah a caksak moe, Israel khaeah dungzan lokmaihaih ah a suek:
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
Kanaan prae to kang paek han, nangmah ih taham ah kaom qawk baktiah na toep tih, tiah a naa.
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
Nihcae loe kami tamsi o, ue, paroeai tamsi kaminawk loe prae thungah angvin ah oh o.
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
Nihcae mah acaeng maeto hoi maeto khaeah caeh o moe, prae maeto hoi kalah kaminawk khaeah a caeh o naah,
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
mi doeh kasae hmuen to sahsak ai; ue, nihcae pongah siangpahrangnawk to a thuitaek,
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
situi ka bawh ih kami to sui o hmah; kai ih tahmaanawk to nganbawh kana paek o hmah, tiah a naa.
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
Anih mah prae thungah khokhahaih to phaksak; caaknaek boih amrosak.
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
Nihcae hmaa ah kami maeto, tamna ah zawh o ih, Joseph to patoeh.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
Anih ih khok to thlongthuk pae o moe, sumboeng hoiah pacaekthlaek o;
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
a thuih ih lok acung ai karoek to, Angraeng ih lok mah anih to tanoek.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
Siangpahrang mah kami to patoeh moe, loisak; kaminawk ukkung mah doeh anih to loisak.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
Anih to a imthung ah angraeng ah suek, a tawnh ih hmuennawk boih ukkung ah a suek,
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
Anih mah angraeng capanawk to a koeh baktiah patuk, to tiah anih loe kacoehtanawk palunghahaih patuk hanah oh.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
Israel doeh Izip prae thungah angzoh; Jakob loe Ham prae thungah oh.
24 Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
Angraeng mah angmah ih kaminawk to pungsak moe, nihcae ih misanawk pongah tha a caksak kue.
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
Anih ih kaminawk hnukma moe, a tamnanawk kasae sak pacaeng hanah, nihcae ih palungthin to a paqoi pae.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
A tamna Mosi hoi a qoih ih Aaron to patoeh.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
Nihnik mah nihcae khaeah Angraeng ih angmathaih to sak pae hoi, anghmang thok hmuennawk to Ham prae ah a sak pae hoi.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
Vinghaih to patoeh pae moe, prae to khovingsak; to tiah nihcae mah anih ih lok to aek o ai.
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
Nihcae ih tuinawk to athii ah angcoengsak moe, tanganawk to dueksak.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
Nihcae ih prae thungah ukongnawk to a pungsak, angmacae siangpahrang iihhaih ahmuen khoek to ohsak.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
Lok a thuih moe, taksaenawk to a pungsak, prae thung boih ah alungh to koi.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
Anih mah khotui zuengah qaetui to paek moe, a prae thungah hmai kangqong to phaksak.
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
Misurkung hoi thaiduetkungnawk to amrosak king moe, prae thung ih thingnawk to amtimsak boih.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
Anih mah lokthuih let naah, pakhuhnawk to angzoh o, kroeklaek ai langkawknawk to angzoh o,
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
angmacae prae thung ih kahing aanqamnawk to caak pae o king moe, long ah kamprawk thingthai qumponawk doeh caak pae o boih.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
Angmacae prae thungah kami ih athaih tangsuek ah kaom a calunawk to a hum pae boih.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
Anih mah nihcae han sui hoi sumkanglung to phawsak; angmah ih acaengnawk thungah thacak ai kami maeto doeh om ai.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
Izip kaminawk mah nihcae to zit pongah, nihcae amlaem o naah prae boih anghoe o.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
Nihcae khuk hanah tamai to amzamsak, aqum ah aanghaih paek hanah hmai to a paek.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
Kaminawk mah hnik o naah, kuikoem to a paek, van ih takaw hoiah nihcae to zok amhahsak.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
Anih mah thlung to paongh moe, tui to tacawt; tui loe prae karoem ah vapui baktiah longh.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
Anih loe a tamna Abraham khaeah paek ih, kaciim a lokkamhaih to panoek poe.
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
Anih mah angmah ih kaminawk to anghoehaih hoiah caeh haih, a qoih ih kaminawk to anghoehaih hoiah a zaeh,
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
Sithaw panoek ai kaminawk ih prae to nihcae hanah a paek; minawk mah sak tangcae ih prae to nihcae mah qawk ah toep o,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
nihcae mah anih ih kaalok to pakuem o moe, a paek ih loknawk to pazui o thai hanah, to tiah a sak pae. Angraeng to saphaw oh!
