< Salmenes 104 >
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
BENDICE, alma mía, á Jehová. Jehová, Dios mío, mucho te has engrandecido; haste vestido de gloria y de magnificencia.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
El que se cubre de luz como de vestidura, que extiende los cielos como una cortina;
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Que establece sus aposentos entre las aguas; el que pone las nubes por su carroza, el que anda sobre las alas del viento;
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
El que hace á sus ángeles espíritus, sus ministros al fuego flameante.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
El fundó la tierra sobre sus basas; no será jamás removida.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
Con el abismo, como con vestido, la cubriste; sobre los montes estaban las aguas.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
A tu reprensión huyeron; al sonido de tu trueno se apresuraron;
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
Subieron los montes, descendieron los valles, al lugar que tú les fundaste.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Pusísteles término, el cual no traspasarán; ni volverán á cubrir la tierra.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
[Tú eres] el que envías las fuentes por los arroyos; van entre los montes.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
Abrevan á todas las bestias del campo: quebrantan su sed los asnos montaraces.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
Junto á aquellos habitarán las aves de los cielos; entre las ramas dan voces.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
El que riega los montes desde sus aposentos: del fruto de sus obras se sacia la tierra.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
El que hace producir el heno para las bestias, y la hierba para el servicio del hombre; sacando el pan de la tierra.
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
Y el vino que alegra el corazón del hombre, [y] el aceite que hace lucir el rostro, y el pan que sustenta el corazón del hombre.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
Llénanse de [jugo] los árboles de Jehová, los cedros del Líbano que él plantó.
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
Allí anidan las aves; en las hayas [hace] su casa la cigüeña.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
Los montes altos para las cabras monteses; las peñas, madrigueras para los conejos.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
Hizo la luna para los tiempos: el sol conoce su ocaso.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Pone las tinieblas, y es la noche: en ella corretean todas las bestias de la selva.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
Los leoncillos braman á la presa, y para buscar de Dios su comida.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
Sale el sol, recógense, y échanse en sus cuevas.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Sale el hombre á su hacienda, y á su labranza hasta la tarde.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
¡Cuán muchas son tus obras, oh Jehová! Hiciste todas ellas con sabiduría: la tierra está llena de tus beneficios.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
[Asimismo] esta gran mar y ancha de términos: en ella pescados sin número, animales pequeños y grandes.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
Allí andan navíos; allí este leviathán que hiciste para que jugase en ella.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
Todos ellos esperan en ti, para que les des su comida á su tiempo.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
Les das, recogen; abres tu mano, hártanse de bien.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
Escondes tu rostro, túrbanse: les quitas el espíritu, dejan de ser, y tórnanse en su polvo.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Envías tu espíritu, críanse: y renuevas la haz de la tierra.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Sea la gloria de Jehová para siempre; alégrese Jehová en sus obras;
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
El cual mira á la tierra, y ella tiembla; toca los montes, y humean.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
A Jehová cantaré en mi vida: á mi Dios salmearé mientras viviere.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Serme ha suave hablar de él: yo me alegraré en Jehová.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Sean consumidos de la tierra los pecadores, y los impíos dejen de ser. Bendice, alma mía, á Jehová. Aleluya.