Salmenes 104
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Rumbidza Jehovha, mweya wangu. Haiwa Jehovha Mwari wangu, muri mukuru kwazvo; makashongedzwa nokubwinya noumambo.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
Iye anozviputira muchiedza seanozviputira nenguo; anotatamura matenga kunge tende
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
uye anogadzika matanda edzimba dzake dzapamusoro pamusoro pemvura yadzo zhinji. Anoita makore ngoro dzake, uye anokwira pamapapiro emhepo.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Anoita mhepo nhume dzake, namazhenje omoto varanda vake.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
Akamisa nyika pamusoro penheyo dzayo; haingatongozungunuswi.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
Makaifukidza nokwakadzika somunofukidza nenguo; mvura zhinji yakamira pamusoro pamakomo.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
Asi pakutsiura kwenyu mvura zhinji yakatiza, pakunzwa kutinhira wenyu yakatiza;
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
yakayerera napamusoro pamakomo, ikadzika nomumipata, ichienda kunzvimbo yamakairayira.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Makatara muganhu waisingadariki; haichazombofukidzizve nyika.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
Anoita kuti matsime adire mvura mumipata; inoyerera napakati pamakomo.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
Anonwisa mhuka dzose dzesango mvura; mbizi dzinopedza nyota yadzo.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
Shiri dzedenga dzinovaka matendere adzo pedyo nemvura; dzinorira dziri pakati pamatavi.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
Anodiridza makomo ari padzimba dzake dzapamusoro; nyika inogutswa nezvibereko zvebasa rake.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
Anomeresa uswa hwemombe, nembeu kuti vanhu vasakure, achibudisa zvokudya kubva pasi:
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
iyo waini inofadza mwoyo womunhu, namafuta anopenyesa chiso chake, nechingwa chinosimbisa mwoyo wake.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
Miti yaJehovha inodiridzwa zvakanaka, iyo misidhari yeRebhanoni yaakasima.
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
Shiri dzinoruka matendere adzo ipapo; dambiramurove rakaita imba yaro mumiti yomupaini.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
Makomo marefu ndeengururu; mapako ndiwo utiziro hwembira.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
Mwedzi unotara nguva, uye zuva rinoziva nguva yokuvira kwaro.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Munouyisa rima, usiku hugovapo, uye zvikara zvose zvesango zvinobuda kundovhima.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
Shumba dzinoomba dzichitsvaka nyama, uye dzinotsvaka zvokudya zvadzo kubva kuna Mwari.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
Kana zuva robuda, idzo dzinoenda kure; dzinodzokera dzondovata mumapako adzo.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Ipapo munhu anobuda oenda kubasa rake, kumushando wake kusvikira madekwana.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
Haiwa Jehovha, mabasa enyu manganiko! Makaaita ose nenjere; nyika izere nezvisikwa zvenyu.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
Hero gungwa, rakakura uye rakapamhama, rine zvisikwa zvisingagoni kuverengwa, zvipenyu zvikuru nezviduku.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
Hezvo zvikepe zvinofamba-famba, nengwena, yamakaumba kuti itambemo.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
Zvose izvi zvinotarira kwamuri kuti muzvipe zvokudya zvazvo nenguva yakafanira.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
Pamunozvipa, zvinozviunganidza; pamunozarura ruoko rwenyu, izvo zvinogutswa nezvinhu zvakanaka.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
Pamunovanza chiso chenyu, izvo zvinovhundutswa; pamunozvitorera mweya, izvo zvinofa uye zvinodzokera kuguruva.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Pamunotuma Mweya wenyu, izvo zvinosikwa, uye munovandudza chiso chenyika.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Kubwinya kwaJehovha ngakugare nokusingaperi; Jehovha ngaafare nebasa rake,
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
iye anotarira nyika, yobva yabvunda, iye anobata makomo obva apwititika utsi.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
Ndichaimbira Jehovha upenyu hwangu hwose; ndichaimbira Mwari wangu nziyo dzokurumbidza ndichiri mupenyu.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Kurangarira kwangu ngakumufadze, pandinofara muna Jehovha.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Asi vatadzi ngavaparadzwe panyika, uye vakaipa ngavarege kuzovapozve. Rumbidza Jehovha, mweya wangu. Rumbidzai Jehovha.
