Salmenes 104

1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

Bendize, ó alma minha, ao Senhor: Senhor Deus meu, tu és magnificentíssimo, estás vestido de glória e de magestade.

2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

Ele se cobre de luz como de um vestido, estende os céus como uma cortina.

3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

Põe nas águas as vigas das suas câmaras; faz das nuvens o seu carro, anda sobre as asas do vento.

4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

Faz dos seus anjos espíritos, dos seus ministros um fogo abrazador.

5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

Lançou os fundamentos da terra, para que não vacile em tempo algum.

6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

Tu a cobres com o abismo, como com um vestido: as águas estavam sobre os montes.

7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

Á tua repreensão fugiram: à voz do teu trovão se apressaram.

8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

Sobem aos montes, descem aos vales, até ao lugar que para elas fundaste.

9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

Termo lhes puseste, que não ultrapassarão, para que não tornem mais a cobrir a terra.

10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

Tu, que fazes sair as fontes nos vales, as quais correm entre os montes.

11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

Dão de beber a todo o animal do campo; os jumentos montezes matam a sua sede.

12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

Junto delas as aves do céu terão a sua habitação, cantando entre os ramos.

13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

Ele rega os montes desde as suas câmaras: a terra se farta do fruto das suas obras.

14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

Faz crescer a erva para as bestas, e a verdura para o serviço do homem, para fazer sair da terra o pão,

15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

E o vinho que alegra o coração do homem, e o azeite que faz reluzir o seu rosto, e o pão que fortalece o coração do homem.

16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

As árvores do Senhor fartam-se de seiva, os cedros do líbano que ele plantou,

17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

Onde as aves se aninham: enquanto à cegonha, a sua casa é nas faias.

18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

Os altos montes são um refúgio para as cabras montezes, e as rochas para os coelhos.

19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

Designou a lua para as estações: o sol conhece o seu ocaso.

20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

Ordenas a escuridão, e faz-se noite, na qual saem todos os animais da selva.

21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

Os leãozinhos bramam pela preza, e de Deus buscam o seu sustento.

22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

Nasce o sol e logo se acolhem, e se deitam nos seus covis.

23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

Então sai o homem à sua obra e ao seu trabalho, até à tarde.

24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

Ó Senhor, quão variadas são as tuas obras! todas as coisas fizeste com sabedoria; cheia está a terra das tuas riquezas.

25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

Assim é este mar grande e muito espaçoso, onde há réptis sem número, animais pequenos e grandes.

26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.

Ali andam os navios; e o leviathan que formaste para nele folgar.

27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

Todos esperam de ti, que lhes dês o seu sustento em tempo oportuno.

28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

Dando-lho tu, eles o recolhem; abres a tua mão, e se enchem de bens.

29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

Escondes o teu rosto, e ficam perturbados: se lhes tiras o fôlego, morrem, e voltam para o seu pó.

30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

Envias o teu espírito, e são criados, e assim renovas a face da terra.

31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

A glória do Senhor durará para sempre: o Senhor se alegrará nas suas obras.

32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

Olhando ele para a terra, ela treme; tocando nos montes, logo fumegam.

33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

Cantarei ao Senhor enquanto eu viver; cantarei louvores ao meu Deus, enquanto eu tiver existência.

34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

A minha meditação acerca dele será suave: eu me alegrarei no Senhor.

35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!

Desçam da terra os pecadores, e os ímpios não sejam mais. bendize, ó alma minha, ao Senhor. louvai ao Senhor.