Salmenes 104

1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

Bemdize, ó alma minha, ao Senhor: Senhor Deus meu, tu és magnificentissimo, estás vestido de gloria e de magestade.

2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

Elle se cobre de luz como de um vestido, estende os céus como uma cortina.

3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

Põe nas aguas as vigas das suas camaras; faz das nuvens o seu carro, anda sobre as azas do vento.

4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

Faz dos seus anjos espiritos, dos seus ministros um fogo abrazador.

5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

Lançou os fundamentos da terra, para que não vacille em tempo algum.

6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

Tu a cobres com o abysmo, como com um vestido: as aguas estavam sobre os montes.

7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

Á tua reprehensão fugiram: á voz do teu trovão se apressaram.

8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

Sobem aos montes, descem aos valles, até ao logar que para ellas fundaste.

9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

Termo lhes pozeste, que não ultrapassarão, para que não tornem mais a cobrir a terra.

10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

Tu, que fazes sair as fontes nos valles, as quaes correm entre os montes.

11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

Dão de beber a todo o animal do campo; os jumentos montezes matam a sua sêde.

12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

Junto d'ellas as aves do céu terão a sua habitação, cantando entre os ramos.

13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

Elle rega os montes desde as suas camaras: a terra se farta do fructo das suas obras.

14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

Faz crescer a herva para as bestas, e a verdura para o serviço do homem, para fazer sair da terra o pão,

15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

E o vinho que alegra o coração do homem, e o azeite que faz reluzir o seu rosto, e o pão que fortalece o coração do homem.

16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

As arvores do Senhor fartam-se de seiva, os cedros do Libano que elle plantou,

17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

Onde as aves se aninham: emquanto á cegonha, a sua casa é nas faias.

18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

Os altos montes são um refugio para as cabras montezes, e as rochas para os coelhos.

19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

Designou a lua para as estações: o sol conhece o seu occaso.

20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

Ordenas a escuridão, e faz-se noite, na qual saem todos os animaes da selva.

21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

Os leõesinhos bramam pela preza, e de Deus buscam o seu sustento.

22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

Nasce o sol e logo se acolhem, e se deitam nos seus covis.

23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

Então sae o homem á sua obra e ao seu trabalho, até á tarde.

24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

Ó Senhor, quão variadas são as tuas obras! todas as coisas fizeste com sabedoria; cheia está a terra das tuas riquezas.

25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

Assim é este mar grande e muito espaçoso, onde ha reptis sem numero, animaes pequenos e grandes.

26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.

Ali andam os navios; e o leviathan que formaste para n'elle folgar.

27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

Todos esperam de ti, que lhes dês o seu sustento em tempo opportuno.

28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

Dando-lh'o tu, elles o recolhem; abres a tua mão, e se enchem de bens.

29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

Escondes o teu rosto, e ficam perturbados: se lhes tiras o folego, morrem, e voltam para o seu pó.

30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

Envias o teu Espirito, e são creados, e assim renovas a face da terra.

31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

A gloria do Senhor durará para sempre: o Senhor se alegrará nas suas obras.

32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

Olhando elle para a terra, ella treme; tocando nos montes, logo fumegam.

33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

Cantarei ao Senhor emquanto eu viver; cantarei louvores ao meu Deus, emquanto eu tiver existencia.

34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

A minha meditação ácerca d'elle será suave: eu me alegrarei no Senhor.

35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!

Desçam da terra os peccadores, e os impios não sejam mais. Bemdize, ó alma minha, ao Senhor. Louvae ao Senhor.