< Salmenes 104 >
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Bonga iNkosi, mphefumulo wami. Nkosi Nkulunkulu wami, umkhulu kakhulu; wembethe ubukhosi lodumo.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
Ozembesa ngokukhanya njengesembatho, owendlala amazulu njengekhetheni.
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Owabeka imijabo yamakamelo akhe aphezulu emanzini, owenza amayezi abe yinqola yakhe, ohamba phezu kwempiko zomoya.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Owenza izingilosi zakhe zibe yimimoya, izinceku zakhe zibe ngumlilo olamalangabi.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
Wamisa umhlaba phezu kwezisekelo zawo, kawuyikuzanyazanyiswa phakade laphakade.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
Wawugubuzela ngokujula njengesembatho; amanzi ema phezu kwezintaba.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
Ekukhuzeni kwakho abaleka; elizwini lokuduma kwakho aphangisa asuka;
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
- zenyuka izintaba, zehla izihotsha - endaweni owawuwamisele wona.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Wamisa umngcele angewudlule, kawayikubuya agubuzele umhlaba.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
Othumela imithombo ezihotsheni, yahamba phakathi kwezintaba.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
Yanathisa yonke inyamazana yeganga, obabhemi beganga bacitsha ukoma kwabo.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
Inyoni zamazulu zakhela emaceleni ayo, zizwakalisa ilizwi ziphakathi kwezingatsha.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
Uthelela izintaba esemakamelweni akhe aphezulu; umhlaba usuthiswa ngesithelo semisebenzi yakho.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
Umilisela izifuyo utshani, lemibhida yokusiza umuntu, ukuveza ukudla emhlabathini,
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
lewayini elithokozisa inhliziyo yomuntu, ukwenza ubuso bukhanye ngamafutha, lesinkwa esiqinisa inhliziyo yomuntu.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
Ziyasutha izihlahla zeNkosi, imisedari yeLebhanoni eyayihlanyelayo.
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
Lapho inyoni ezakhela khona izidleke; ingabuzane, izihlahla zefiri ziyindlu yalo.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
Intaba eziphakemeyo zingezamagogo, amadwala ayisiphephelo sezimbila.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
Inyanga wayenzela izikhathi ezimisiweyo; ilanga liyazi ukutshona kwalo.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Wenza umnyama, kube sebusuku, phakathi kwabo kuphume yonke inyamazana yehlathi.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
Izilwane ezintsha zibhongela impango, lokudinga ukudla kwazo kuNkulunkulu.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
Ilanga liphuma, zibuthane, zilale ezikhundleni zazo.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Umuntu uphuma aye emsebenzini wakhe lemtshikatshikeni wakhe kuze kuhlwe.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
Minengi kangakanani imisebenzi yakho, Nkosi! Yonke uyenze ngenhlakanipho; umhlaba ugcwele inotho yakho.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
Lolulwandle olukhulu lolubanzi ngezinhlangothi, lapho okulezihuquzelayo khona ezingelakubalwa, izinto eziphilayo ezincinyane kanye lezinkulu.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
Kuhamba khona imikhumbi, uLeviyathani owambumbela ukuthi adlale kulo.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
Zonke lezi zilindele kuwe, ukuthi uzinike ukudla kwazo ngesikhathi sazo.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
Uyazinika, zibuthe; uvula isandla sakho, zisuthe okuhle.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
Ufihla ubuso bakho, zikhathazeke; ususa umoya wazo, zife, zibuyele ethulini lwazo.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Uthumela umoya wakho, zidalwe; wenze bube butsha ubuso bomhlaba.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Udumo lweNkosi kalume kuze kube nininini; iNkosi kayithokoze ngemisebenzi yayo.
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
Ikhangela umhlaba, uthuthumele; ithinta izintaba, zithunqe.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
Ngizahlabelela iNkosi ngisaphila; ngizahlabelela indumiso kuNkulunkulu wami nxa ngisekhona.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Ukuzindla kwami ngaye kuzakuba mnandi; mina ngizathokoza eNkosini.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Izoni kaziqedwe emhlabeni, kungabe kusaba khona ababi. Bonga iNkosi, mphefumulo wami. Dumisani iNkosi!