Salmenes 104
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Beni SENYÈ a, O nanm mwen! O SENYÈ, Bondye mwen an, Ou tèlman gran. Ou abiye avèk bèlte ak majeste.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
Li kouvri Li menm ak limyè kon yon manto. Ki ouvri syèl la tankou yon rido tant.
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Li poze gran travès wo chanm nan nan dlo. Li fè nwaj yo sèvi kon cha Li. Li mache sou zèl van an.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Li fè van yo vin mesaje Li. Flanm dife yo se minis Li.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
Li te etabli tè a sou pwòp fondasyon li, pou l pa varye pou tout tan ni pou tout tan.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
Ou te kouvri li avèk fon an tankou yon vètman. Dlo yo te kanpe anwo mòn yo.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
Ak repwòch Ou, yo te sove ale. Lè vwa Ou te sone, yo te kouri ale.
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
Mòn yo te leve, vale yo te vin fon nan plas ke Ou te kòmande pou yo a.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Ou te plase yon limit pou dlo yo pa ta depase, pou yo pa retounen kouvri tè a.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
Li fè sous yo vin koule nan vale yo. Yo koule antre mòn yo.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
Yo bay dlo pou bwè a tout bèt chan yo. Bourik mawon yo bwè pou satisfè swaf yo.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
Akote yo, zwazo syèl yo va poze kay. Yo va leve vwa yo pami branch bwa yo.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
Li awoze mòn yo soti nan chanm anwo yo. Latè satisfè avèk fwi a zèv Li yo.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
Li fè zèb grandi pou bèt yo e vèdi pou zèv a lòm nan, pou li kab fè manje sòti nan tè a,
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
e diven ki fè kè a lòm kontan an, pou li kab fè figi li klere ak lwil, ak manje ki bay soutyen a kè lòm nan.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
Pyebwa a SENYÈ yo bwè dlo jiskaske yo plen, pye sèd Liban ke Li te plante yo,
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
kote zwazo yo fè nich yo. Sigòy ki fè kay li nan pye sipre yo.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
Mòn wo yo se pou kabrit mawon yo. Gwo falèz yo se yon kote pou daman yo kache.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
Li te fè lalin nan pou sezon yo. Solèy la konnen plas kote pou l vin kouche a.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Ou te chwazi tenèb la e li te devni lannwit, pou tout bèt forè yo mache toupatou.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
Jenn lyon yo rele fò dèyè viktim yo, e chache manje yo nan men Bondye.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
Solèy la vin leve. Yo retire yo pou ale kouche nan tanyè yo.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Lòm ale fè travay li. Li fè fòs jis lannwit rive.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
O SENYÈ, a la zèv Ou yo anpil! Nan sajès, Ou te fè tout bagay. Latè ranpli ak byen Ou yo.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
Genyen lanmè, gran e vast. Ladann, gen gwo ekip pwason ki pa kab menm konte gwo bèt, kòn ti bèt.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
Genyen gwo bato k ap pase ladann, ak levyatan ke Ou te fòme pou fè spò ladann nan.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
Yo tout ap tann Ou pou bay yo manje nan lè yo.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
Ou bay yo, e yo ranmase li. Ou ouvri men Ou, e yo satisfè ak bonte.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
Ou kache figi Ou, e yo chagren nèt. Ou retire lespri yo; yo mouri e yo retounen nan pousyè yo.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Ou voye Lespri Ou deyò; yo vin kreye. Konsa, Ou renouvle fas tè a.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Kite glwa SENYÈ a dire jis pou tout tan. Kite SENYÈ a rejwi nan zèv Li yo.
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
Li gade tè a e tè a vin tranble. Li touche mòn yo e yo fè lafimen.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
Mwen va chante a SENYÈ a toutotan ke m ap viv. Mwen va chante lwanj a Bondye mwen an toutotan ke m la.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Kite refleksyon mwen yo fè L plezi. Pou kont mwen, mwen va kontan nan SENYÈ a.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Kite pechè yo vin disparèt sou tè a, E mechan yo vin pa la ankò. Beni SENYÈ a, O nanm mwen. Bay SENYÈ a lwanj!
