Salmenes 104
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Bless the LORD, my soul. The LORD, my God, you are very great. You are clothed with honour and majesty.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
He covers himself with light as with a garment. He stretches out the heavens like a curtain.
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
He lays the beams of his rooms in the waters. He makes the clouds his chariot. He walks on the wings of the wind.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
He makes his messengers winds, and his servants flames of fire.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
He laid the foundations of the earth, that it should not be moved forever.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
You covered it with the deep as with a cloak. The waters stood above the mountains.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
At your rebuke they fled. At the voice of your thunder they hurried away.
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
The mountains rose, the valleys sank down, to the place which you had assigned to them.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
You have set a boundary that they may not pass over, that they don’t turn again to cover the earth.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
He sends springs into the valleys. They run amongst the mountains.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
They give drink to every animal of the field. The wild donkeys quench their thirst.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
The birds of the sky nest by them. They sing amongst the branches.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
He waters the mountains from his rooms. The earth is filled with the fruit of your works.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
He causes the grass to grow for the livestock, and plants for man to cultivate, that he may produce food out of the earth:
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
wine that makes the heart of man glad, oil to make his face to shine, and bread that strengthens man’s heart.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
The LORD’s trees are well watered, the cedars of Lebanon, which he has planted,
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
where the birds make their nests. The stork makes its home in the cypress trees.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
The high mountains are for the wild goats. The rocks are a refuge for the rock badgers.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
He appointed the moon for seasons. The sun knows when to set.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
You make darkness, and it is night, in which all the animals of the forest prowl.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
The young lions roar after their prey, and seek their food from God.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
The sun rises, and they steal away, and lie down in their dens.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Man goes out to his work, to his labour until the evening.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
LORD, how many are your works! In wisdom, you have made them all. The earth is full of your riches.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
There is the sea, great and wide, in which are innumerable living things, both small and large animals.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
There the ships go, and leviathan, whom you formed to play there.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
These all wait for you, that you may give them their food in due season.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
You give to them; they gather. You open your hand; they are satisfied with good.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
You hide your face; they are troubled. You take away their breath; they die and return to the dust.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
You send out your Spirit and they are created. You renew the face of the ground.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Let the LORD’s glory endure forever. Let the LORD rejoice in his works.
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
He looks at the earth, and it trembles. He touches the mountains, and they smoke.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
I will sing to the LORD as long as I live. I will sing praise to my God while I have any being.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Let my meditation be sweet to him. I will rejoice in the LORD.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Let sinners be consumed out of the earth. Let the wicked be no more. Bless the LORD, my soul. Praise the LORD!
