Salmenes 104
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Bless the Lord, O my soul. O Lord my God, you are very great, clad in awful splendor,
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
covered with robe of light. You stretch out the heavens like the cloth of a tent.
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
He lays the beams of his chambers on water. He takes dark clouds for his chariot, and rides on the wings of the wind.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
He takes the winds for his messengers, the fire and the flame for his servants.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
He founded the earth upon pillars, to sustain it unshaken forever.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
With the garment of ocean he covered it, waters towered over the mountains.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
But at your rebuke they fled, scared by the roar of your thunder,
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
mountains rose, valleys sank down to the place appointed for them.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
They dared not pass the bounds set for them, or cover the earth any more.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
He sent brooks into the valleys, they meander between the mountains.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
The wild beasts all drink from them, and the wild asses quench their thirst.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
The birds have their home by the banks, and sing in the branches.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
From his chambers above he gives drink to the mountains, and satisfies earth with the vials of heaven.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
He makes grass grow for the cattle, and herbs for people. He brings bread out of the earth;
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
wine, to gladden hearts; oil, to make faces shine; bread, to strengthen hearts.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
The trees of the Lord drink their fill the cedars he planted on Lebanon,
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
where the little birds build their nest, and the stork whose home is the cypress.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
The high hills are for the wild goats, and the rocks are for coneys to hide in.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
He created the moon to mark seasons, and told the sun when to set.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
You make it dark: night comes, when all the wild beasts creep out.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
Young lions that roar for their prey, seeking their meat from God.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
At sunrise they slink away, and lie down in their dens.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Then people go forth to their work, and toil till evening.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
How many, O Lord, are your works, all of them made in wisdom! The earth is filled with your creatures.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
And there is the great broad sea, where are countless things in motion, living creatures, both great and small.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
There go the ships, and the Leviathan you made to play there.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
They all look in hope to you, to give them their food in due season.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
And you give with open hand; they gather and eat to their heart’s desire.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
When you hide your face, they are terrified; when you take their breath away, they die and go back to their dust.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
But a breath from your lips creates them, and renews the face of the earth.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
May the glory of the Lord be forever, may the Lord rejoice in his works.
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
A glance of his makes the earth tremble, a touch of his makes the hills smoke.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
I will sing to the Lord while I live, I will play to my God while I am.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
May my musing be sweet to him, for I rejoice in the Lord.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
But may sinners be swept from the earth, and the wicked vanish forever. O my soul, bless the Lord. Hallelujah.
