Salmenes 104
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Bless, O my soul, YHWH! YHWH, my God, You have been very great, You have put on splendor and majesty.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
Covering Himself [with] light as a garment, Stretching out the heavens as a curtain,
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Who is laying the beam of His upper chambers in the waters, Who is making thick clouds His chariot, Who is walking on wings of wind,
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Making His messengers—the winds, His ministers—the flaming fire.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
He has founded earth on its bases, It is not moved for all time and forever.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
The abyss! You have covered it as with clothing, Waters stand above hills.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
They flee from Your rebuke, They hurry away from the voice of Your thunder.
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
They go up hills—they go down valleys, To a place You have founded for them.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
You have set a border, they do not pass over, They do not turn back to cover the earth.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
He is sending forth fountains in valleys, They go on between hills.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
They water every beast of the field, Wild donkeys break their thirst.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
The bird of the heavens dwells by them, From between the branches They give forth the voice.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
Watering hills from His upper chambers, The earth is satisfied from the fruit of Your works.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
Causing grass to spring up for livestock, And herb for the service of man, To bring forth bread from the earth,
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
And wine—it makes the heart of man glad, To cause the face to shine from oil, And bread—it supports the heart of man.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
The trees of YHWH [are] satisfied, Cedars of Lebanon that He has planted,
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
Where birds make nests, The stork—the firs [are] her house.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
The high hills [are] for wild goats, rocks [are] a refuge for hyraxes,
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
He made the moon for seasons, The sun has known his place of entrance.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
You set darkness, and it is night, Every beast of the forest creeps in it.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
The young lions are roaring for prey, And to seek their food from God.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
The sun rises, they are gathered, And they crouch in their dens.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Man goes forth to his work, And to his service—until evening.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
How many have been Your works, O YHWH, You have made all of them in wisdom, The earth is full of your possessions.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
This, the sea, great and broad of sides, There [are] moving things—innumerable, Living creatures—small with great.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
There ships go—[and] leviathan, That You have formed to play in it.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
All of them look to You, To give their food in its season.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
You give to them—they gather, You open Your hand—they [are] satisfied [with] good.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
You hide Your face—they are troubled, You gather their spirit—they expire, And they return to their dust.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
You send out Your Spirit, they are created, And You renew the face of the ground.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
The glory of YHWH is for all time, YHWH rejoices in His works,
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
Who is looking to earth, and it trembles, He comes against hills, and they smoke.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
I sing to YHWH during my life, I sing praise to my God while I exist.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
My meditation on Him is sweet, I rejoice in YHWH.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Sinners are consumed from the earth, And the wicked are no more. Bless, O my soul, YHWH. Praise YAH!
