Salmenes 104
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Bless the LORD, O my soul. O LORD my God, Thou art very great; Thou art clothed with glory and majesty.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
Who coverest Thyself with light as with a garment, who stretchest out the heavens like a curtain;
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Who layest the beams of Thine upper chambers in the waters, who makest the clouds Thy chariot, who walkest upon the wings of the wind;
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Who makest winds Thy messengers, the flaming fire Thy ministers.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
Who didst establish the earth upon its foundations, that it should not be moved for ever and ever;
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
Thou didst cover it with the deep as with a vesture; the waters stood above the mountains.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
At Thy rebuke they fled, at the voice of Thy thunder they hasted away —
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
The mountains rose, the valleys sank down — unto the place which Thou hadst founded for them;
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Thou didst set a bound which they should not pass over, that they might not return to cover the earth.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
Who sendest forth springs into the valleys; they run between the mountains;
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
They give drink to every beast of the field, the wild asses quench their thirst.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
Beside them dwell the fowl of the heaven, from among the branches they sing.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
Who waterest the mountains from Thine upper chambers; the earth is full of the fruit of Thy works.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
Who causeth the grass to spring up for the cattle, and herb for the service of man; to bring forth bread out of the earth,
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
And wine that maketh glad the heart of man, making the face brighter than oil, and bread that stayeth man's heart.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
The trees of the LORD have their fill, the cedars of Lebanon, which He hath planted;
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
Wherein the birds make their nests; as for the stork, the fir-trees are her house.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
The high mountains are for the wild goats; the rocks are a refuge for the conies.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
Who appointedst the moon for seasons; the sun knoweth his going down.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Thou makest darkness, and it is night, wherein all the beasts of the forest do creep forth.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
The young lions roar after their prey, and seek their food from God.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
The sun ariseth, they slink away, and couch in their dens.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Man goeth forth unto his work and to his labour until the evening.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
How manifold are Thy works, O LORD! In wisdom hast Thou made them all; the earth is full of Thy creatures.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
Yonder sea, great and wide, therein are creeping things innumerable, living creatures, both small and great.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
There go the ships; there is leviathan, whom Thou hast formed to sport therein.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
All of them wait for Thee, that Thou mayest give them their food in due season.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
Thou givest it unto them, they gather it; Thou openest Thy hand, they are satisfied with good.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
Thou hidest Thy face, they vanish; Thou withdrawest their breath, they perish, and return to their dust.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Thou sendest forth Thy spirit, they are created; and Thou renewest the face of the earth.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
May the glory of the LORD endure for ever; let the LORD rejoice in His works!
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
Who looketh on the earth, and it trembleth; He toucheth the mountains, and they smoke.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
I will sing unto the LORD as long as I live; I will sing praise to my God while I have any being.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Let my musing be sweet unto Him; as for me, I will rejoice in the LORD.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Let sinners cease out of the earth, and let the wicked be no more. Bless the LORD, O my soul. Hallelujah.
