Salmenes 104
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
My soule, prayse thou the Lord: O Lord my God, thou art exceeding great, thou art clothed with glorie and honour.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
Which couereth himselfe with light as with a garment, and spreadeth the heauens like a curtaine.
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Which layeth the beames of his chambers in the waters, and maketh the cloudes his chariot, and walketh vpon the wings of the winde.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Which maketh his spirits his messengers, and a flaming fire his ministers.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
He set the earth vpon her foundations, so that it shall neuer moue.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
Thou coueredst it with the deepe as with a garment: the waters woulde stand aboue the mountaines.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
But at thy rebuke they flee: at the voyce of thy thunder they haste away.
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
And the mountaines ascend, and the valleis descend to the place which thou hast established for them.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
But thou hast set them a bounde, which they shall not passe: they shall not returne to couer the earth.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
He sendeth the springs into the valleis, which runne betweene the mountaines.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
They shall giue drinke to all the beasts of the fielde, and the wilde asses shall quench their thirst.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
By these springs shall the foules of the heauen dwell, and sing among the branches.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
He watereth the mountaines from his chambers, and the earth is filled with the fruite of thy workes.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
He causeth grasse to growe for the cattell, and herbe for the vse of man, that he may bring forth bread out of the earth,
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
And wine that maketh glad the heart of man, and oyle to make the face to shine, and bread that strengtheneth mans heart.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
The high trees are satisfied, euen the cedars of Lebanon, which he hath planted,
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
That ye birdes may make their nestes there: the storke dwelleth in the firre trees.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
The high mountaines are for the goates: the rockes are a refuge for the conies.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
He appoynted the moone for certaine seasons: the sunne knoweth his going downe.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Thou makest darkenesse, and it is night, wherein all the beastes of the forest creepe forth.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
The lions roare after their praye, and seeke their meate at God.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
When the sunne riseth, they retire, and couche in their dennes.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Then goeth man forth to his worke, and to his labour vntill the euening.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
O Lord, howe manifolde are thy workes! in wisdome hast thou made them all: the earth is full of thy riches.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
So is this sea great and wide: for therein are things creeping innumerable, both small beastes and great.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
There goe the shippes, yea, that Liuiathan, whom thou hast made to play therein.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
All these waite vpon thee, that thou maiest giue them foode in due season.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
Thou giuest it to them, and they gather it: thou openest thine hand, and they are filled with good things.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
But if thou hide thy face, they are troubled: if thou take away their breath, they dye and returne to their dust.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Againe if thou send forth thy spirit, they are created, and thou renuest the face of the earth.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Glory be to the Lord for euer: let the Lord reioyce in his workes.
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
He looketh on the earth and it trembleth: he toucheth the mountaines, and they smoke.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
I will sing vnto the Lord all my life: I will prayse my God, while I liue.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Let my wordes be acceptable vnto him: I will reioyce in the Lord.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Let the sinners be consumed out of the earth, and the wicked till there be no more: O my soule, prayse thou the Lord. Prayse ye the Lord.
