Salmenes 104
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Bless the LORD, O my soul! O LORD my God, You are very great; You are clothed with splendor and majesty.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
He wraps Himself in light as with a garment; He stretches out the heavens like a tent,
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
laying the beams of His chambers in the waters above, making the clouds His chariot, walking on the wings of the wind.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
He makes the winds His messengers, flames of fire His servants.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
He set the earth on its foundations, never to be moved.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
You covered it with the deep like a garment; the waters stood above the mountains.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
At Your rebuke the waters fled; at the sound of Your thunder they hurried away—
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
the mountains rose and the valleys sank to the place You assigned for them—
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
You set a boundary they cannot cross, that they may never again cover the earth.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
He sends forth springs in the valleys; they flow between the mountains.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
They give drink to every beast of the field; the wild donkeys quench their thirst.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
The birds of the air nest beside the springs; they sing among the branches.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
He waters the mountains from His chambers; the earth is satisfied by the fruit of His works.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
He makes the grass grow for the livestock and provides crops for man to cultivate, bringing forth food from the earth:
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
wine that gladdens the heart of man, oil that makes his face to shine, and bread that sustains his heart.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
The trees of the LORD have their fill, the cedars of Lebanon that He planted,
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
where the birds build their nests; the stork makes her home in the cypresses.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
The high mountains are for the wild goats, the cliffs a refuge for the rock badgers.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
He made the moon to mark the seasons; the sun knows when to set.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
You bring darkness, and it becomes night, when all the beasts of the forest prowl.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
The young lions roar for their prey and seek their food from God.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
The sun rises, and they withdraw; they lie down in their dens.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Man goes forth to his work and to his labor until evening.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
How many are Your works, O LORD! In wisdom You have made them all; the earth is full of Your creatures.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
Here is the sea, vast and wide, teeming with creatures beyond number, living things both great and small.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
There the ships pass, and Leviathan, which You formed to frolic there.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
All creatures look to You to give them their food in due season.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
When You give it to them, they gather it up; when You open Your hand, they are satisfied with good things.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
When You hide Your face, they are terrified; when You take away their breath, they die and return to dust.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
When You send Your Spirit, they are created, and You renew the face of the earth.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
May the glory of the LORD endure forever; may the LORD rejoice in His works.
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
He looks on the earth, and it trembles; He touches the mountains, and they smolder.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
I will sing to the LORD all my life; I will sing praise to my God while I have my being.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
May my meditation be pleasing to Him, for I rejoice in the LORD.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
May sinners vanish from the earth and the wicked be no more. Bless the LORD, O my soul. Hallelujah!
