Salmenes 103
1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
Pisarema raDhavhidhi. Rumbidza Jehovha, iwe mweya wangu; zvose zviri mukati mangu, ngazvirumbidze zita rake dzvene.
2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
Rumbidza Jehovha, iwe mweya wangu, uye urege kukanganwa mikomborero yake yose,
3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
iye anokanganwira zvivi zvako zvose, uye anoporesa kurwara kwako kwose,
4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
anodzikinura upenyu hwako kubva pagomba, uye anokushongedza korona yorudo netsitsi,
5 han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
anogutsa zvido zvako nezvinhu zvakanaka, kuti uduku hwako huvandudzwe sohwegondo.
6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
Jehovha anoita zvakarurama, uye anoruramisira vose vakadzvinyirirwa.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
Akazivisa nzira dzake kuna Mozisi, namabasa ake kuvanhu veIsraeri:
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
Jehovha ane tsitsi nenyasha, anononoka kutsamwa, azere norudo.
9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
Haangarambi achipomera mhosva, uye haangarambi akatsamwa nokusingaperi;
10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
haatiitiri sezvakafanira zvivi zvedu, kana kutipa mubayiro sezvakafanira zvakaipa zvedu.
11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
Nokuti sokukwirira kwaakaita kudenga kumusoro kwenyika, ndizvo zvakaita kukura kworudo rwake kuna vanomutya;
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
sokuva kure kwamabvazuva namavirira, saizvozvo akabvisa kudarika kwedu kwatiri.
13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
Sokunzwira tsitsi kunoita baba vana vavo, saizvozvo Jehovha ane tsitsi pamusoro pavanomutya;
14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
nokuti anoziva kuti takaumbwa sei, anorangarira kuti tiri guruva.
15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
Kana ari munhu zvake, mazuva ake akaita souswa, anokura seruva resango;
16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
mhepo inorova napamusoro paro onei raenda, uye nzvimbo yaranga riri haicharirangaririzve.
17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
Asi kubva pakusingaperi kusvikira pakusingaperi, rudo rwaJehovha rwuri pane avo vanomutya, nokururama kwake kuvana vavana vavo,
18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
naavo vanochengeta sungano yake uye vanorangarira kuita zvaakatema.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
Jehovha akasimbisa chigaro chake choushe kudenga, uye ushe hwake hunotonga zvinhu zvose.
20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
Rumbidzai Jehovha, imi vatumwa vake, nemi vane simba vanoita zvaakarayira, vanoteerera shoko rake.
21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
Rumbidzai Jehovha, imi hondo dzose dzokudenga, imi varanda vake vanoita kuda kwake.
22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
Rumbidzai Jehovha, imi mabasa ake ose kwose kwose kuno umambo hwake. Rumbidza Jehovha, mweya wangu.
