Salmenes 103
1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
Ipsi David. Benedic anima mea Domino et omnia, quæ intra me sunt, nomini sancto eius.
2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
Benedic anima mea Domino: et noli oblivisci omnes retributiones eius:
3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
Qui propitiatur omnibus iniquitatibus tuis: qui sanat omnes infirmitates tuas.
4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
Qui redimit de interitu vitam tuam: qui coronat te in misericordia et miserationibus.
5 han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
Qui replet in bonis desiderium tuum: renovabitur ut aquilæ iuventus tua:
6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
Faciens misericordias Dominus: et iudicium omnibus iniuriam patientibus.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
Notas fecit vias suas Moysi, filiis Israel voluntates suas.
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
Miserator, et misericors Dominus: longanimis, et multum misericors.
9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
Non in perpetuum irascetur: neque in æternum comminabitur.
10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
Non secundum peccata nostra fecit nobis: neque secundum iniquitates nostras retribuit nobis.
11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
Quoniam secundum altitudinem cæli a terra: corroboravit misericordiam suam super timentes se.
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
Quantum distat Ortus ab occidente: longe fecit a nobis iniquitates nostras.
13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
Quomodo miseretur pater filiorum, misertus est Dominus timentibus se:
14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
quoniam ipse cognovit figmentum nostrum. Recordatus est quoniam pulvis sumus:
15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
homo, sicut fœnum dies eius, tamquam flos agri sic efflorebit.
16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
Quoniam spiritus pertransibit in illo, et non subsistet: et non cognoscet amplius locum suum.
17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
Misericordia autem Domini ab æterno, et usque in æternum super timentes eum. Et iustitia illius in filios filiorum,
18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
his qui servant testamentum eius: Et memores sunt mandatorum ipsius, ad faciendum ea.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
Dominus in cælo paravit sedem suam: et regnum ipsius omnibus dominabitur.
20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
Benedicite Domino omnes angeli eius: potentes virtute, facientes verbum illius, ad audiendam vocem sermonum eius.
21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
Benedicite Domino omnes virtutes eius: ministri eius, qui facitis voluntatem eius.
22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
Benedicite Domino omnia opera eius: in omni loco dominationis eius, benedic anima mea Domino.
