< Salmenes 103 >
1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
Yon Sòm David Beni SENYÈ a, O nanm mwen! Tout sa ki nan mwen, beni sen non Li!
2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
Beni SENYÈ a, O nanm mwen, e pa janm bliye benefis Li yo,
3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
ki padone tout inikite ou yo, ki geri tout maladi ou yo,
4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
ki rachte lavi ou soti nan fòs la, ki kouwone ou avèk lanmou dous avèk mizerikòd;
5 han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
ki satisfè ane ou yo avèk bon bagay, Pou jenès ou vin renouvle tankou èg la.
6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
SENYÈ a fè zèv ladwati pou tout (sila) ki oprime yo.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
Li te fè chemen Li yo byen klè a Moïse, zèv Li yo a fis Israël yo.
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
SENYÈ a plen mizerikòd ak gras, lan nan kòlè e ranpli avèk lanmou dous.
9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
Li p ap toujou goumen ak nou, ni Li p ap kenbe kòlè Li jis pou tout tan.
10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
Li pa t aji avèk nou selon peche nou yo, ni rekonpanse nou selon inikite nou yo.
11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
Paske menm jan syèl yo pi wo pase tè a, menm jan an lanmou dous Li a ye anvè (sila) ki krent Li yo.
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
Menm jan lès lwen lwès la, Se konsa li te retire transgresyon nou yo lwen nou.
13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
Menm jan ke yon papa gen konpasyon pou pitit li yo, se konsa ke SENYÈ a gen konpasyon pou (sila) ki krent Li yo.
14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
Paske Li menm, Li konnen jan nou fèt. Li sonje byen ke nou pa plis ke pousyè.
15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
Men pou lòm, jou li yo se tankou zèb. Tankou yon flè nan chan, se konsa li fleri.
16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
Depi van fin pase sou li, li pa la ankò e plas li a pa rekonèt li ankò.
17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
Men lanmou dous a SENYÈ a, soti pou tout tan jis rive pou tout tan sou (sila) ki gen lakrent Li yo e ladwati Li a pitit pitit li yo,
18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
pou (sila) ki kenbe akò Li yo, e sonje règleman Li yo pou fè yo.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
SENYÈ a te etabli twòn li nan syèl la e souverènte li regne sou tout bagay.
20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
Beni SENYÈ a, nou menm, zanj Li yo, pwisan nan fòs, ki akonpli pawòl Li, ki obeyisan a vwa pawòl Li!
21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
Beni SENYÈ a, nou tout, lame Li yo, nou menm ki sèvi Li nan fè volonte Li.
22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
Beni SENYÈ a, nou tout, zèv Li yo, nan tout kote nan wayòm Li an. Beni SENYÈ a, O nanm mwen!