Salmenes 103
1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
Davidov. Blagoslivljaj Jahvu, dušo moja, i sve što je u meni, sveto ime njegovo!
2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
Blagoslivljaj Jahvu, dušo moja, i ne zaboravi dobročinstva njegova:
3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
on ti otpušta sve grijehe tvoje, on iscjeljuje sve slabosti tvoje;
4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
on ti od propasti čuva život, kruni te dobrotom i ljubavlju;
5 han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
život ti ispunja dobrima, k'o orlu ti se mladost obnavlja.
6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
Jahve čini pravedna djela i potlačenima vraća pravicu,
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
Mojsiju objavi putove svoje, sinovima Izraelovim djela svoja.
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
Milosrdan i milostiv je Jahve, spor na srdžbu i vrlo dobrostiv.
9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
Jarostan nije za vječna vremena niti dovijeka plamti srdžba njegova.
10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
Ne postupa s nama po grijesima našim niti nam plaća po našim krivnjama.
11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
Jer kako je nebo visoko nad zemljom, dobrota je njegova s onima koji ga se boje.
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
Kako je istok daleko od zapada, tako udaljuje od nas bezakonja naša.
13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
Kako se otac smiluje dječici, tako se Jahve smiluje onima što ga se boje.
14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
Jer dobro zna kako smo sazdani, spominje se da smo prašina.
15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
Dani su čovjekovi kao sijeno, cvate k'o cvijetak na njivi;
16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
jedva ga dotakne vjetar, i već ga nema, ne pamti ga više ni mjesto njegovo.
17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
Al' ljubav Jahvina vječna je nad onima što ga se boje i njegova pravda nad sinovima sinova,
18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
nad onima što njegov Savez čuvaju i pamte mu zapovijedi da ih izvrše.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
Jahve u nebu postavi prijestolje svoje, i kraljevska vlast svemir mu obuhvaća.
20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
Blagoslivljajte Jahvu, svi anđeli njegovi, vi jaki u sili, što izvršujete naredbe njegove, poslušni riječi njegovoj!
21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
Blagoslivljajte Jahvu, sve vojske njegove, sluge njegove koje činite volju njegovu!
22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
Blagoslivljajte Jahvu, sva djela njegova, na svakome mjestu vlasti njegove: blagoslivljaj Jahvu, dušo moja!
