< Salmenes 103 >
1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
Aw ka hqingnaak, Bawipa kyihcah lah; kak kawk khuiawh ak awmkhqi boeih aw, ang ming ciim ce kyihcah lah uh.
2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
Aw ka hqingnaak, Bawipa ce kyihcah lah, a zoseennaak ani peekkhqi boeih ce koeh hilh –
3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
na thawlhnaakkhqi awh qeenkhaw ngai law nawh na tlawhnaakkhqi boeih ce qoei law sak hy,
4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
lawk-kqawng khuina kawng na hqingnaak ce hul law nawh lungnaak, qeennaak ing ni sing hy,
5 han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
na taithymnaak ce hu amyihna thai sak pan aham ik-oeih leek ingkaw na ngaihnaak ce sit law sak hy.
6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
thekhanaak ak hukhqi ham Bawipa ing dyngnaak ingkaw thymnaak ce sai hy.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
Mosi venawh a lamkhqi ce sim sak nawh, Israel thlangkhqi venawh a ik-oeih sai ce sim sak khqi hy.
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
Bawipa taw thlang qeenkhaw ak ngai ingkaw lungnaakkung na awm hy, kaw amak so nai, lungnaak ing ak be na awm hy.
9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
Anih thawlh ap puk khing kawmsaw, ak kawlung kumqui dy am so khing kaw;
10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
ningnih a thawlhnaak ing ak tyng na nik khan awh ik-oeih am sai nawh sai thawlhnaak amyihna amni thung khqi bai hy.
11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
Khawmdek awhkawng khawnghi ce a sang soeih amyihna, amah ak kqihkhqi ham lungnaak taw bau soeih hy;
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
khawlaw ben ingkaw khawtlak ben a hla soeih amyihna, ningnih a thawlhnaakkhqi ce ak hla na ni khoe pek khqi valh hawh hy.
13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
Pa ing a cakhqi a lungnaak amyihna, amah ak kqihkhqi ce Bawipa ing lungna hy;
14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
kawtih ikawmyihna ningnih ve sai na ni awm tice amah ing sim hy, dekvai nani ni awm uh tice amah ing sim loet hy.
15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
Thlanghqing aham taw, a hqing khui khawnghi ve qam amyihna ni a awm, qam a pai amyihna ni a awm;
16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
khaw a hli awhtaw zawn bang nawh am awm voel hy, a awmnaak hun zani am sim voel hy.
17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
Cehlai Bawipa ak kqih thlangkhqi venawh taw a lungnaak ce kumqui coengawh kumqui dy awm poepa nawh, a dyngnaak ce a cakhqi a cakhqi petoe dyna awm pe hy –
18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
a paipi amak hlepkhqi ingkaw ak awipeek ak sim loetkhqi taw cemyihna awm kawm uh.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
Bawipa ing a boei ngawihdoelh ce khan na caksak nawh, a qam ing khan boeih ce uk hy.
20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
Tha awm nawh ak awi ngai doena ak kawngaih ik-oeih ak sai peek, nangmih khan ceityihkhqi aw, Bawipa ce kyihcah lah uh.
21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
Amah ak kawngaih ak sai nangmih a tyihzawihkhqi ingkaw khan qalkapkhqi boeih aw, Bawipa ce kyihcah lah uh.
22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
A uknaak hun boeih awhkaw a ik-oeih saikhqi aw, Bawipa ce kyihcah lah uh. Aw ka hqingnaak, Bawipa ce kyihcah lah.