Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
Munyengetero womunhu anotambudzika. Paanenge aziya uye odurura kuchema kwake pamberi paJehovha. Inzwai munyengetero wangu, imi Jehovha; kuchemera kwangu rubatsiro ngakusvike kwamuri.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Regai kundivanzira chiso chenyu pandinenge ndichitambudzika. Rerekerai nzeve yenyu kwandiri; pandinokudanai, ndipindurei nokukurumidza.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Nokuti mazuva angu anopera soutsi; mapfupa angu anopisa samazimbe anopfuta.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Mwoyo wangu warohwa uye waoma souswa; ndinokanganwa kudya zvokudya zvangu.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Nokuda kwokugomera kwangu kukuru ndaonda zvokuti ganda rangu ranamatira pamapfupa.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
Ndafanana nezizi romugwenga, sezizi riri pakati pamatongo.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Ndinovata ndakasvinura, ndava seshiri iri yoga pamusoro pedenga remba.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Zuva rose vavengi vangu vanondishungurudza; avo vanondipengera vanoshandisa zita rangu sechituko.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Nokuti ndinodya madota sechokudya changu, uye ndinovhenganisa zvokunwa zvangu nemisodzi,
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
nokuda kwehasha dzenyu huru, nokuti makandisimudza mukandikanda parutivi.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
Mazuva angu akaita somumvuri wamadekwana; ndinosvava souswa.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Asi imi, iyemi Jehovha, munogara pachigaro choushe nokusingaperi; mukurumbira wenyu uripo kusvikira kuzvizvarwa zvose.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Imi muchasimuka mugonzwira Zioni tsitsi, nokuti ndiyo nguva yokurinzwira nyasha; nguva yakatarwa yasvika.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
Nokuti matombo aro anokosha kuvaranda venyu; guruva raro chairo rinovaendesa kugomba.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Ndudzi dzichatya zita raJehovha, madzimambo ose enyika achatya kubwinya kwenyu.
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
Nokuti Jehovha achavakazve Zioni, agozviratidza pakubwinya kwake.
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Achadavira minyengetero yavanotambura; haangazvidzi chikumbiro chavo.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Izvi ngazvinyorerwe zvizvarwa zvamangwana, kuti vanhu vasati vasikwa vagorumbidza Jehovha vachiti,
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
“Jehovha akatarira pasi ari panzvimbo yake tsvene yakakwirira, ari kudenga akacherechedza pasi,
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
kuti anzwe kugomera kwavasungwa agosunungura avo vakatongerwa rufu.”
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
Saka zita raJehovha richaparidzwa muZioni, nokurumbidzwa kwake muJerusarema,
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
panoungana marudzi noushe kuti vanamate Jehovha.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Panguva youpenyu hwangu akatapudza simba rangu; akaita kuti mazuva angu ave mashoma.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
Saka ndakati, “Regai kundibvisa, imi Mwari wangu, pakati pamazuva angu; makore enyu anoramba aripo kusvikira kuzvizvarwa zvose.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Pamavambo makateya nheyo dzenyika, uye matenga ibasa basa ramaoko enyu.
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
Izvo zvichaparara, asi imi munogara muripo; zvose zvichasakara senguo. Senguo muchavabvisa uye vacharaswa.
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
Asi imi mucharamba makadaro, uye makore enyu haatongogumi.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
Vana vavaranda venyu vachagara pamberi penyu; zvizvarwa zvavo zvichasimbiswa pamberi penyu.”
