Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
Gospode! èuj molitvu moju, i vika moja nek izaðe preda te.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Nemoj odvratiti lica svojega od mene; u dan kad sam u nevolji prigni k meni uho svoje, u dan kad te prizivam, pohitaj, usliši me.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Jer proðoše kao dim dani moji, kosti moje kao topionica ogorješe.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Pokošeno je kao trava i posahlo srce moje, da zaboravih jesti hljeb svoj.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Od uzdisanja mojega prionu kost moja za meso moje.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
Postadoh kao gem u pustinji; ja sam kao sova na zidinama.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Ne spavam, i sjedim kao ptica bez druga na krovu.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Svaki dan ruže me neprijatelji moji, i koji su se pomamili na mene, mnom se uklinju.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Jedem pepeo kao hljeb, i piæe svoje rastvaram suzama
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
Od gnjeva tvojega i srdnje tvoje; jer podigavši me bacio si me.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
Dani su moji kao sjen, koji prolazi, i ja kao trava osuših se.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
A ti, Gospode, ostaješ dovijeka, i spomen tvoj od koljena do koljena.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Ti æeš ustati, smilovaæeš se na Sion, jer je vrijeme smilovati se na nj, jer je došlo vrijeme;
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
Jer slugama tvojim omilje i kamenje njegovo, i prah njegov žale.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Tada æe se neznabošci bojati imena Gospodnjega, i svi carevi zemaljski slave njegove;
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
Jer æe Gospod sazidati Sion, i javiti se u slavi svojoj;
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Pogledaæe na molitvu onijeh koji nemaju pomoæi, i neæe se oglušiti molbe njihove.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Napisaæe se ovo potonjemu rodu, i narod nanovo stvoren hvaliæe Gospoda,
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
Što je prinikao sa svete visine svoje, Gospod pogledao s neba na zemlju,
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
Da èuje uzdisanje sužnjevo, i odriješi sinove smrtne;
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
Da bi kazivali na Sionu ime Gospodnje i hvalu njegovu u Jerusalimu,
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
Kad se skupe narodi i carstva da služe Gospodu.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Strošio je na putu krjepost moju, skratio dane moje.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
Rekoh: Bože moj! nemoj me uzeti u polovini dana mojih. Tvoje su godine od koljena do koljena.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Davno si postavio zemlju, i nebesa su djelo ruku tvojih.
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
To æe proæi, a ti æeš ostati; sve æe to kao haljina ovetšati, kao haljinu promijeniæeš ih i promijeniæe se.
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
Ali ti si taj isti i godine tvoje neæe isteæi.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
Sinovi æe sluga tvojih živjeti, i sjeme æe se njihovo utvrditi pred licem tvojim.
