Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
He inoi na te ngakau mamae, i a ia e pehia ana, a maringi a wai ana tana tangi ki te aroaro o Ihowa. Whakarongo ki taku inoi, e Ihowa, kia puta atu taku tangi ki a koe.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Kaua e huna tou mata ki ahau i te ra e pouri ai ahau; whakatitahatia mai tou taringa ki ahau: hohoro te whakahoki kupu mai ki ahau i te ra e karanga ai ahau.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Ka memeha hoki oku ra ano he paoa: ka kaia oku wheua ano he motumotu.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Kua pakia toku ngakau, kua memenge, ano he tarutaru; i wareware ai ahau ki te kai i taku taro.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Piri tonu oku iwi ki toku kiri i toku reo aue.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
He rite ahau ki te matuku i te koraha, ki te koukou i te wahi mokemoke.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Mataara tonu ahau; toku rite kei te pihoihoi mokemoke i runga i te tuanui.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
E tawai ana oku hoariri ki ahau i te ra roa; ko te hunga e porangirangi ana mai ki ahau, ko ahau ta ratou oati.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Kainga ana e ahau te pungarehu ano he taro: whakananua iho toku wai inu ki te roimata.
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
I tou riri hoki, i tou weriweri; nau hoki ahau i hapai ake, a taia atu ano ahau e koe.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
He rite oku ra ki te atarangi e whakawairua kau ana: a kua memenge ahau ano he tarutaru.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Ko koe ia, e Ihowa, ka mau tonu ake ake, ka maharatia ano koe e nga whakatupuranga katoa.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Tera koe e whakatika, e aroha ki a Hiona; kua taka mai hoki te wa, ae ra, te tino wa, hei atawhainga i a ia.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
E manakohia ana hoki e au pononga ona kohatu, e awangawanga ana ki tona puehu.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Penei ka wehingia te ingoa o Ihowa e nga tauiwi, tou kororia hoki e nga kingi katoa o te whenua.
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
Na Ihowa hoki i hanga a Hiona, kua kitea ia i tona kororia.
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Kua tahuri ia ki te inoi a te rawakore: kihai i whakahawea ki ta ratou inoi.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Ka tuhituhia tenei mo to muri whakatupuranga: a ka whakamoemiti ki a Ihowa te iwi meake hanga.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
Mona i titiro iho i te tiketike o tona wahi tapu: i titiro iho a Ihowa i te rangi ki te whenua;
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
Ki te whakarongo ki te aue a te herehere, ki te wewete i te hunga kua motuhia mo te mate;
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
Kia whakapuakina ai te ingo o Ihowa i Hiona, me te whakamoemiti ki a ia i Hiruharama;
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
I te huihuinga o nga iwi, o nga kingitanga, ki te mahi ki a Ihowa.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Whakangoikoretia iho e ia toku kaha i te ara: kua torutoru i a ia oku ra.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
I mea ahau, E toku Atua, kaua ahau e tangohia i waenganui o oku ra: kei nga whakatupuranga katoa ou tau.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Nonamata te whenua i whakaturia ai e koe, a he mahi nga rangi na ou ringa.
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
Ko era e hemo atu, ko koe ia e mau tonu: ae ra, ka tawhitotia katoatia me he weweru; ka whakaputaia ketia ratou e koe ano he kakahu, a ka whakaputaia ketia.
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
Ko koe ia, ko koe tonu, kahore hoki he mutunga o ou tau.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
Ka whai nohoanga nga tama a au pononga, ka pumau o ratou uri ki tou aroaro.
