Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
Orazione dell'afflitto, essendo angosciato, e spandendo il suo lamento davanti a Dio SIGNORE, ascolta la mia orazione, E venga il mio grido infino a te.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Non nasconder la tua faccia da me; Nel giorno che io sono in distretta, inchina a me il tuo orecchio; Nel giorno che io grido, affrettati a rispondermi.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Perciocchè i miei giorni son venuti meno come fumo, E le mie ossa sono arse come un tizzone.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Il mio cuore è stato percosso come erba, Ed è seccato; Perciocchè io ho dimenticato di mangiare il mio pane.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Le mie ossa sono attaccate alla mia carne, Per la voce de' miei gemiti.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
Io son divenuto simile al pellicano del deserto; E son come il gufo delle solitudini.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Io vegghio, e sono Come il passero solitario sopra il tetto. I miei nemici mi fanno vituperio tuttodì;
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Quelli che sono infuriati contro a me fanno delle esecrazioni di me.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Perciocchè io ho mangiata la cenere come pane, Ed ho temperata la mia bevanda con lagrime.
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
Per la tua indegnazione, e per lo tuo cruccio; Perciocchè, avendomi levato ad alto, tu mi hai gettato [a basso].
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
I miei giorni [son] come l'ombra che dichina; Ed io son secco come erba.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Ma tu, Signore, dimori in eterno E la tua memoria [è] per ogni età.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Tu ti leverai, tu avrai compassione di Sion; Perciocchè [egli è] tempo di averne pietà; Perciocchè il termine è giunto.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
Imperocchè i tuoi servitori hanno affezione alle pietre di essa, Ed hanno pietà della sua polvere.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
E le genti temeranno il Nome del Signore, E tutti i re della terra la tua gloria,
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
Quando il Signore avrà riedificata Sion, [Quando] egli sarà apparito nella sua gloria,
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Ed avrà volto lo sguardo all'orazione de' desolati, E non avrà sprezzata la lor preghiera.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Ciò sarà scritto all'età a venire; E il popolo che sarà creato loderà il Signore.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
Perciocchè egli avrà riguardato dall'alto luogo della sua santità; Perciocchè il Signore avrà mirato dal cielo verso la terra;
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
Per udire i gemiti de' prigioni; Per isciogliere quelli ch'erano condannati a morte;
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
Acciocchè si narri in Sion il Nome del Signore, E la sua lode in Gerusalemme.
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
Quando i popoli e i regni saranno raunati insieme, Per servire al Signore.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Egli ha tra via abbattute le mie forze; Egli ha scorciati i miei giorni.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
Io dirò: O Dio mio, non farmi trapassare al mezzo de' miei dì; I tuoi anni [durano] per ogni età.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Tu fondasti già la terra; E i cieli [son] l'opera delle tue mani;
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
Queste cose periranno, ma tu dimorerai; Ed esse invecchieranno tutte, come un vestimento; Tu le muterai come una vesta, e trapasseranno.
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
Ma tu [sei sempre] lo stesso, E gli anni tuoi non finiranno giammai.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
I figliuoli de' tuoi servitori abiteranno, E la progenie loro sarà stabilita nel tuo cospetto.
