Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
Preghiera di un afflitto che è stanco e sfoga dinanzi a Dio la sua angoscia. Signore, ascolta la mia preghiera, a te giunga il mio grido.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Non nascondermi il tuo volto; nel giorno della mia angoscia piega verso di me l'orecchio. Quando ti invoco: presto, rispondimi.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Si dissolvono in fumo i miei giorni e come brace ardono le mie ossa.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Il mio cuore abbattuto come erba inaridisce, dimentico di mangiare il mio pane.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Per il lungo mio gemere aderisce la mia pelle alle mie ossa.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
Sono simile al pellicano del deserto, sono come un gufo tra le rovine.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Veglio e gemo come uccello solitario sopra un tetto.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Tutto il giorno mi insultano i miei nemici, furenti imprecano contro il mio nome.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Di cenere mi nutro come di pane, alla mia bevanda mescolo il pianto,
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
davanti alla tua collera e al tuo sdegno, perché mi sollevi e mi scagli lontano.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
I miei giorni sono come ombra che declina, e io come erba inaridisco.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Ma tu, Signore, rimani in eterno, il tuo ricordo per ogni generazione.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Tu sorgerai, avrai pietà di Sion, perché è tempo di usarle misericordia: l'ora è giunta.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
Poiché ai tuoi servi sono care le sue pietre e li muove a pietà la sua rovina.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
I popoli temeranno il nome del Signore e tutti i re della terra la tua gloria,
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
quando il Signore avrà ricostruito Sion e sarà apparso in tutto il suo splendore.
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Egli si volge alla preghiera del misero e non disprezza la sua supplica.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Questo si scriva per la generazione futura e un popolo nuovo darà lode al Signore.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
Il Signore si è affacciato dall'alto del suo santuario, dal cielo ha guardato la terra,
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
per ascoltare il gemito del prigioniero, per liberare i condannati a morte;
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
perché sia annunziato in Sion il nome del Signore e la sua lode in Gerusalemme,
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
quando si aduneranno insieme i popoli e i regni per servire il Signore.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Ha fiaccato per via la mia forza, ha abbreviato i miei giorni.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
Io dico: Mio Dio, non rapirmi a metà dei miei giorni; i tuoi anni durano per ogni generazione.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
In principio tu hai fondato la terra, i cieli sono opera delle tue mani.
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
Essi periranno, ma tu rimani, tutti si logorano come veste, come un abito tu li muterai ed essi passeranno.
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
Ma tu resti lo stesso e i tuoi anni non hanno fine.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
I figli dei tuoi servi avranno una dimora, resterà salda davanti a te la loro discendenza.
