Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
Denggem ti kararagko, O Yahweh, denggem ti sangitko kenka.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Saanmo nga ilemmeng ti rupam kaniak iti tiempo ti panakariribukko. Denggennak. Inton umawagak kenka, sungbatannak a dagus.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Ta kasla asuk nga agpukaw dagiti aldawko, ken mapupuoran a kasla apuy dagiti tulangko.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Narumek ti pusok, ken kaslaak la ruot a nalaylay. Nalipatak ti mangan iti aniaman a taraon.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Iti agtultuloy a panagas-asugko, kimmuttongak iti kasta unay.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
Kaslaak iti kalaw iti let-ang; nagbalinnak a kasla kullaaw iti langalang.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Nakaiddaak a siririing a kasla agmaymaysa a billit, agmaymaysa iti tuktok ti balay.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Agmalmalem nga uy-uyawendak dagiti kabusorko; us-usaren dagiti manguy-uyaw kaniak ti naganko iti panangilunod.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Kankanek dagiti dapo a kasla tinapay ken nalaokan ti in-inumek iti luluak.
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
Gapu iti nakaro a pungtotmo, binagkatnak tapno ipurruaknak.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
Dagiti aldawko ket kasla aniniwan nga agpukpukaw, ken malaylayak a kasla ruot.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Ngem sika, O Yahweh, agtalinaedka iti agnanayon, ken ti kinalatakmo ket agpaay kadagiti amin a henerasion.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Bumangonka ket kaasiam ti Sion. Ita ti tiempo a kaasiam isuna; dimtengen ti naituding a tiempo.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
Ta iggem dagiti adipenmo dagiti napapateg a bato ti Sion ket ipatpategda ti tapok ti pannakadadaelna.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Raemento dagiti nasion ti naganmo, O Yahweh, ken itan-ok dagiti amin nga ari iti daga ti dayagmo.
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
Bangonento manen ni Yahweh ti Sion ket agparangto iti dayagna.
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Iti dayta a tiempo, sungbattannanto dagiti kararag dagiti napanglaw; saannanto nga ilaksid dagiti karagragda.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Maisuratto daytoy para iti sumaruno a henerasion, ket dagiti tattao a saan pay a naipasngay ket dayawendanto ni Yahweh.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
Ta kimmita isuna manipud kadagiti ngato a nasantoan; nakita ni Yahweh ti daga manipud idiay langit
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
tapno denggenna ti panagasug dagiti balud, tapno wayawayaanna dagiti naikeddeng a matay.
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
Kalpasanna, ipaakaamonto dagiti tattao ti nagan ni Yahweh idiay Sion ken ti dayawna idiay Jerusalem
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
inton agmaymaysa nga agtitipon dagiti tattao ken dagiti pagarian tapno agserbida kenni Yahweh.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Inikkatna ti pigsak iti katengngaan ti biag. Pinaababana dagiti aldawko.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
Kinunak, “Diosko, saannak pay nga alaen iti katengngaan iti biag; addaka ditoy iti amin a henerasion.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Idi un-unana a tiempo, insaadmo ti daga; dagiti langit ket aramid dagiti imam.
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
Agpukawda ngem agnanayonto nga addaka; dumaanda a kas iti pagan-anay; kas iti kawes, ikkatemto ida ket agpukawdanto.
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
Ngem saanka nga agbalbaliw, ken saan nga agpatingga dagiti tawenmo.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
Agtultuloy nga agbiag dagiti annak dagiti adipenmo, ken agbiag iti presensiam dagiti kaputotanda.”
