Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
“A prayer of the afflicted, when in deep distress he poureth out his complaint before the Lord.” Hear my prayer, O LORD! And let my cry come unto thee!
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Hide not thy face from me in the day of my trouble; Incline thine ear to me when I call! Answer me speedily!
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
For my life is consumed like smoke, And my bones burn like a brand.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
My heart is smitten and withered like grass; Yea, I forget to eat my bread.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
By reason of my sighing, my bones cleave to my skin;
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
I am like the pelican of the wilderness; I am like an owl amid ruins.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
I am sleepless; I am like a solitary bird upon the house-top.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
All the day long my enemies reproach me; They who rage against me curse by me.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
For I eat ashes like bread, And mingle my drink with tears.
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
On account of thine indignation and thy wrath; For thou hast lifted me up and cast me down!
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
My life is like a declining shadow, And I wither like grass.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
But thou, O LORD! endurest for ever, And thy name from generation to generation!
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Thou wilt arise and have pity upon Zion, For the time to favor her, yea, the set time, is come.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
For thy servants take pleasure in her stones; Yea, they have a regard for her dust.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Then shall the nations fear the name of Jehovah, And all the kings of the earth thy glory.
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
For Jehovah will build up Zion; He will appear in his glory.
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
He will regard the prayer of the destitute, And not despise their supplication.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
This shall be written for the generation to come, That the people to be born may praise Jehovah.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
For he looketh down from his holy height, From heaven doth he cast his eye upon the earth,
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
To listen to the sighs of the prisoner. To release those that are doomed to death;
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
That they may declare the name of Jehovah in Zion, And his praise in Jerusalem,
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
When the nations are assembled together, And the kingdoms to serve Jehovah.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
He hath weakened my strength on the way, He hath shortened my days.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
I say, O my God! take me not away in the midst of my days! Thy years endure through all generations.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Of old hast thou laid the foundations of the earth, And the heavens are the work of thy hands;
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
They shall perish, but thou shalt endure; Yea, all of them shall wax old like a garment; As a vesture shalt thou change them, And they shall be changed;
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
But thou art the same, And thy years have no end.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
The children of thy servants shall dwell securely, And their posterity shall be established before thee.
