Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
“A prayer of the afflicted, when he is overwhelmed, and poureth out before the Lord his complaint.” O Lord, hear my prayer, and let my cry come unto thee.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Hide not thy face from me on the day when I am distressed; incline unto me thy ear; on the day when I call, answer me speedily.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
For my days vanish in smoke, and my bones are burning like a hearth.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Struck [by heat] like the herb and dried up is my heart; for I forget to eat my bread.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Because of the voice of my groaning my bones cleave to my flesh.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
I am like the pelican of the wilderness: I am become like the owl amid ruins.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
I watch, and I am become like a [night-]bird sitting alone upon the housetop.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
All the day my enemies reproach me: they that mock me swear by me.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
For ashes do I eat like bread, and my drink I mingle with weeping;
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
Because of thy indignation and thy wrath; for thou hadst lifted me up, and hast cast me down.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
My days are like a shadow that declineth; and like the herb I wither.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
But thou, O Lord, wilt sit enthroned for ever; and thy memorial is unto all generations.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Thou wilt indeed arise; thou wilt have mercy upon Zion; for it is time to favor her, for the appointed time is coming.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
For thy servants hold dear her stones, and her very dust they cherish.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Then shall nations fear the name of the Lord, and all the kings of the earth thy glory:
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
When the Lord shalt have built up Zion, he appeareth in his glory;
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
[When] he hath regarded the prayer of the forsaken, and doth not despise their prayer.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
This shall be written down for the latest generation; and the people which shall be created shall praise the Lord.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
For he hath looked down from the height of his sanctuary; the Lord hath cast from heaven his view to the earth:
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
To hear the sighing of the prisoner; to loosen those that are doomed to death:
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
That men may proclaim in Zion the name of the Lord, and his praise in Jerusalem;
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
When people are gathered together, and kingdoms, to serve the Lord.—
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
He hath weakened on the way my strength; he hath shortened my days.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
I will say, O my God! take me not away in the midst of my days: throughout all generations are thy years.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
In olden times didst thou lay the foundations of the earth; and the heavens are the work of thy hands.
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
These will indeed perish, but thou wilt ever exist: yea, all of them will wear out like a garment; as a vesture wilt thou change them, and they will be changed;
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
But thou art ever the same, and thy years will have no end.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
The children of thy servants will dwell [securely], and their seed will be firmly established before thee.
