Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
HEAR my prayer, O Lord, and let my cry come unto thee.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Hide not thy face from me in the day when I am in trouble; incline thine ear unto me: in the day when I call answer me speedily.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
For my days are consumed like smoke, and my bones are burned as an hearth.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
My heart is smitten, and withered like grass; so that I forget to eat my bread.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
By reason of the voice of my groaning my bones cleave to my skin.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
I am like a pelican of the wilderness: I am like an owl of the desert.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
I watch, and am as a sparrow alone upon the house top.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Mine enemies reproach me all the day; and they that are mad against me are sworn against me.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
For I have eaten ashes like bread, and mingled my drink with weeping,
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
Because of thine indignation and thy wrath: for thou hast lifted me up, and cast me down.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
My days are like a shadow that declineth; and I am withered like grass.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
But thou, O Lord, shalt endure for ever; and thy remembrance unto all generations.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Thou shalt arise, and have mercy upon Zion: for the time to favour her, yea, the set time, is come.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
For thy servants take pleasure in her stones, and favour the dust thereof.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
So the heathen shall fear the name of the Lord, and all the kings of the earth thy glory.
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
When the Lord shall build up Zion, he shall appear in his glory.
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
He will regard the prayer of the destitute, and not despise their prayer.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
This shall be written for the generation to come: and the people which shall be created shall praise the Lord.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
For he hath looked down from the height of his sanctuary; from heaven did the Lord behold the earth;
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
To hear the groaning of the prisoner; to loose those that are appointed to death;
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
To declare the name of the Lord in Zion, and his praise in Jerusalem;
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
When the people are gathered together, and the kingdoms, to serve the Lord.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
He weakened my strength in the way; he shortened my days.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
I said, O my God, take me not away in the midst of my days: thy years are throughout all generations.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Of old hast thou laid the foundation of the earth: and the heavens are the work of thy hands.
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
They shall perish, but thou shalt endure: yea, all of them shall wax old like a garment; as a vesture shalt thou change them, and they shall be changed:
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
But thou art the same, and thy years shall have no end.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
The children of thy servants shall continue, and their seed shall be established before thee.
