Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
A prayer of the afflicted, when he shall be in distresse, and pour forth his meditation before the Lord. O Lord, heare my prayer, and let my crye come vnto thee.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Hide not thy face from me in the time of my trouble: incline thine eares vnto me: when I call, make haste to heare me.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
For my dayes are consumed like smoke, and my bones are burnt like an herthe.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Mine heart is smitten and withereth like grasse, because I forgate to eate my bread.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
For the voyce of my groning my bones doe cleaue to my skinne.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
I am like a pelicane of the wildernesse: I am like an owle of the deserts.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
I watch and am as a sparrowe alone vpon the house top.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Mine enemies reuile me dayly, and they that rage against me, haue sworne against me.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Surely I haue eaten asshes as bread, and mingled my drinke with weeping,
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
Because of thine indignation and thy wrath: for thou hast heaued me vp, and cast me downe.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
My dayes are like a shadowe that fadeth, and I am withered like grasse.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
But thou, O Lord, doest remaine for euer, and thy remembrance from generation to generation.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Thou wilt arise and haue mercy vpon Zion: for the time to haue mercie thereon, for the appointed time is come.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
For thy seruants delite in the stones thereof, and haue pitie on the dust thereof.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Then the heathen shall feare the Name of the Lord, and all the Kings of the earth thy glory,
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
When the Lord shall build vp Zion, and shall appeare in his glory,
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
And shall turne vnto the prayer of the desolate, and not despise their prayer.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
This shall be written for the generation to come: and the people, which shalbe created, shall prayse the Lord.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
For he hath looked downe from the height of his Sanctuarie: out of the heauen did the Lord beholde the earth,
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
That he might heare the mourning of the prisoner, and deliuer the children of death:
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
That they may declare the Name of the Lord in Zion, and his prayse in Ierusalem,
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
When the people shalbe gathered together, and the kingdomes to serue the Lord.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
He abated my strength in the way, and shortened my dayes.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
And I sayd, O my God, take me not away in the middes of my dayes: thy yeeres endure from generation to generation.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Thou hast aforetime layde the foundation of the earth, and the heauens are the worke of thine hands.
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
They shall perish, but thou shalt endure: euen they all shall waxe olde as doeth a garment: as a vesture shalt thou change them, and they shall be changed.
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
But thou art the same, and thy yeeres shall not fayle.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
The children of thy seruants shall continue, and their seede shall stand fast in thy sight.
