Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
A Prayer of the man who is in trouble, when he is overcome, and puts his grief before the Lord. Give ear to my prayer, O Lord, and let my cry come to you.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Let not your face be veiled from me in the day of my trouble; give ear to me, and let my cry be answered quickly.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
My days are wasted like smoke, and my bones are burned up as in a fire.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
My heart is broken; it has become dry and dead like grass, so that I give no thought to food.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Because of the voice of my sorrow, my flesh is wasted to the bone.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
I am like a bird living by itself in the waste places; like the night-bird in a waste of sand.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
I keep watch like a bird by itself on the house-top.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
My haters say evil of me all day; those who are violent against me make use of my name as a curse.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
I have had dust for bread and my drink has been mixed with weeping:
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
Because of your passion and your wrath, for I have been lifted up and then made low by you.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
My days are like a shade which is stretched out; I am dry like the grass.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
But you, O Lord, are eternal; and your name will never come to an end.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
You will again get up and have mercy on Zion: for the time has come for her to be comforted.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
For your servants take pleasure in her stones, looking with love on her dust.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
So the nations will give honour to the name of the Lord, and all the kings of the earth will be in fear of his glory:
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
When the Lord has put up the walls of Zion, and has been been in his glory;
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
When he has given ear to the prayer of the poor, and has not put his request on one side.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
This will be put in writing for the coming generation, and the people of the future will give praise to the Lord.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
For from his holy place the Lord has seen, looking down on the earth from heaven;
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
Hearing the cry of the prisoner, making free those for whom death is ordered;
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
So that they may give out the name of the Lord in Zion, and his praise in Jerusalem;
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
When the peoples are come together, and the kingdoms, to give worship to the Lord.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
He has taken my strength from me in the way; he has made short my days.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
I will say, O my God, take me not away before my time; your years go on through all generations:
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
In the past you put the earth on its base, and the heavens are the work of your hands.
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
They will come to an end, but you will still go on; they all will become old like a coat, and like a robe they will be changed:
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
But you are the unchanging One, and your years will have no end.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
The children of your servants will have a safe resting-place, and their seed will be ever before you.
