Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
Kasakkung: panuekhoeh Oe BAWIPA ka ratoumnae na thai pouh awh. Ka kanae hai nang koe phat naseh.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Ka rucat navah kai koe na minhmai na hrawk pouh hanh. Kai koe lah na hnâpakeng nateh, na kaw toteh karanglah na pato haw.
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Bangkongtetpawiteh, kaie hninnaw teh hmaikhu patetlah a kahma han. Ka hrunaw hah hmaito patetlah a kak.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Ka lungthin teh phokahring patetlah, hem lah ao teh a kamyai. Rawca ca hane hai ouk ka pahnim.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Ka cingounae dawkvah, ka hru hoi ka vuen khik kâbet.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
Kahrawng e tavaca patetlah ka o teh, ka rawk tangcoung e kho dawk e bukbu patetlah ka o.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Ka i nah ka mitmasip thai hoeh, lemphu vah amadueng kaawm e mongmang va patetlah ka o.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Ka tarannaw ni kanîruirui na pathoe awh. Kaie avanglah na ka pacekpahlek e naw ni kai hah bangnuenae lah thoe na bo awh.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Bangtelah tetpawiteh, hraba hah rawca lah ka khan teh, ka nei hane tui hai mitphi hoi a kâkalawt.
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
Na lungkhueknae kecu dawk, na tawm teh na tâkhawng.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
Kaie hninnaw teh kanîka patetlah ao teh, phokahring patetlah a kamyai.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Hatei, Oe BAWIPA, nang teh a yungyoe na kangning. Na min pahnimhoehnae teh se pueng dawk a kangning.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Na thaw vaiteh, Zion na lungma han, Zion kho rungngang nahane tueng, atueng khoe e teh a pha toe.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
Na sannaw teh talungnaw dawk a konawm awh teh, hraba totouh a doun awh.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Miphunlouknaw ni BAWIPA min teh a taki awh han. Talaivan e siangpahrang pueng ni na bawilennae hah a taki awh han.
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
BAWIPA ni Zion kho kangdue sak teh a bawilennae lahoi a kamnue sak.
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Kavoutnaw e ratoumnae na thai pouh vaiteh, a kâheinae teh noutna laipalah na awm hoeh.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Hetheh, kaawm hane se hanelah thut lah ao teh kaawm hane tamimaya ni BAWIPA teh a pholen awh han.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
Thongkabawtnaw kâhram lawk thai hane hoi a due han toe telah pouk e naw hlout sak hane hoi,
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
Zion hoi BAWIPA min pâpho hane hoi Jerusalem hoi ama pholen hanelah,
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
BAWIPA thaw tawk hanlah tami pueng hoi ram pueng hmuen touh koe kamkhueng awh toteh,
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
a rasangnae hmuen kathoung koehoi a khet navah, BAWIPA ni talai heh kalvan hoi a khet.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Lamthung dawk ka thaonae a youn teh, kanî hah a duem sak teh,
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
Oe ka Cathut, ka hringyung na lat pouh hanh telah ka ti. Nange na kum teh se pueng hane doeh telah ka ti.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Nang ni ahmaloe hoi talai heh na kangdue sak toe. Kalvannaw hah na kut sak doeh.
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
Hotnaw teh rawknae koe ka phat nakunghai, nang teh a yungyoe na kangning. Hotnaw pueng teh, khohna patetlah ka pawn han. Khohna kâthung patetlah na thung vaiteh kâhleng awh nakunghai,
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
nang teh kâhlengnae awm hoeh. Na kum hai bawnae awm hoeh.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
Na sannaw e ca catounnaw teh, kangning awh vaiteh, catounnaw hai na hmalah caksak lah ao han.
