Salmenes 102
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
Yahweh Pakai kataona ngai in! Ka ngeh nahi neisanpeh in.
2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
Kei a kon in kiheimang hih'in, kahahsat phatleh khohsah tah'in neingaipeh in, kangaichat phatleh neihin gelkhoh in,
3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
Ajeh chu kahinkho hi meikhu bangin abeipai jitai, kagu kachang hi asadohji tai.
4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
Kalungsung hi anadohjin hamhing bangin agolha jitai, chutengle chun kagilkel jong abeipaiji tai.
5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
Ajeh chu lunggim a kakhoisat sat jeh'in kavun le kagu hobou kahitai.
6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
Keima neldi gam a sumbupi toh kabangtai, gamlatah gamthip gam a sumbupi noutoh kabangtai.
7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
Keima kahah khovahjin, inting vumma vacha changkhat seh lunghel tah-a um kabange.
8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
Kagal miten sun nilhum in eitaitom jingun, amahon eisamseuvin eitaitom jingun ahi.
9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
Keima buneh jong vutvai jeng ahitai. Kadon na sunga jong kamitlhi alonglut tai.
10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
Nalunghan na le nagimbol nachun eidom sang in eipaidoh tai.
11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
Kahinkho hi nilhah lang nilep bangin achemang loijitai. Keima hampa bangin kagop lhaloi jitai.
12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Ahinla Yahweh Pakai nangvang nalaltouna a natoujing ding ahi. Naminthan na akhang khanga chelhajing ding ahi.
13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Nangma hung kipat in natin Jerusalem hi nahin khoto ding ahi. Tuahi nangnam na khohsah phat ahin, tuhi na kitepna dungjui a mi kithopi phat ahi.
14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
Ajeh chu namiten bang'a song jouse angailu uvin chuleh lamlenna vutvai hojeng jong angaisang'un ahi.
15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
Chujouteng leh chitin namtin ten Yahweh Pakai ang-a kithing thingding ahi,
16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
Ajeh chu Yahweh Pakai in Jerusalem ahin thahsem kitding chutengle Ama aloupina-a hung kilang ding,
17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Aman tahlelte taona ahin sanding Aman angaichat hou asanpehding ahi.
18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
Khonunga khangthahho dinga kijihlut pehding hitiachu tua pengloulai hon Yahweh Pakai chu ahin thangvah dingu ahi.
19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
Yahweh Pakai in van muntheng a kon a ahin vetsuh ding, Aman van a kon a leiset hi ahin vetsuh ding
20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
songkul tangte khoisatna ajahding thidinga themmo kichanho alha doh dinga,
21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
hiteng chuleh Yahweh Pakai minthanna chu Zion a lopna umding, chule Jerusalem a kithangvah ding ahi.
22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
Mihonpi tamtah chu ahung ki khopkhom teng leh leng gam hojouse chu Yahweh Pakai chibai boh a hungdiu ahi.
23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Aman kaban thahat akim laitah avolhun kahinkho asuchomtai.
24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
Hinla keiman Ama kakouvin, Oh Yahweh Pakai tonsot a hingjing kakhandon laitah ahin kahinkho lahih'in.
25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
Kum tamtah achetai, nangin hiche leiset leibul nana lhungdoh'in, vanhohi nakhut tah'in nanasemdoh in,
26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
hihojouse hung mangthah ding ahinlah nang tonsotna nahinjing ding ahi, amaho ponlui bangin hungvui lhantin, Nangin amaho chu von banga nakhelding chujouteng napai mangdiu ahi.
27 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
Hinla Yahweh Pakai nangvang abang chu nahijingin ahi.
28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
Nangma mite chate jouse lungmong a umdiu ahi. Achate chateho chu na-anga hung khanglen diu ahi.
