Salmenes 10
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Bila mbi ngeyo Yave telimini thama e? Bila mbi wididi wusuama mu thangu ziphasi e?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
Mu lunangu luandi, mutu wumbimbi wulembo landakana mutu wulebakana; bobo babuilamanga mu makani momo kakubikidi.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
Bila mutu wumbimbi wulembo kiniemisa mu nzinunu zi ntima andi; ayi wulembo sakumuna nkua lukokoto, wulembo lenzi Yave.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
Mu luniemo luandi, mutu wumbimbi kantombanga ko. Mu mayindu mandi, Nzambi kasi kadi buangu ko.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
Mu zithangu zioso, zinzila ziandi zidi zimboti widi nkua lunangu ayi mina miaku midi mitatuka kuidi niandi; wunsekininanga bambeni bandi zioso.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
Wuniungutanga mu ntimꞌandi: “Kuisi ko diambu dilenda ku ndikuna; Ndidi mu khini mu zithangu zioso ayi ndilendi ba mu phasi ko.”
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
Munu andi wuwedi tsingulu, luvunu ayi buivi. Ku tsi ludimi luandi kuidi ziphasi ayi mambimbi.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
Wumfielanga mu ndambu mala. Wumvondanga mutu kambulu zaba diambu mu bibuangu bisuama, meso mandi manfielanga mu kinsueki bobo katidi vanga mbimbi.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
Wumfielanga banga bumfiedilanga khosi bu kadi mu nsuku wumfielanga mu diambu di buila batu bakambulu lusadusu.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
Weti kuba kosikisa, bawu beti tumbu vonga; beti bua ku tsi zingolo ziandi.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
Wuniungutanga mu ntimꞌandi: “Nzambi zimbikini, fukidi zizi kiandi ayi kalendi mona ko.”
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
A Yave Nzambi, telama, vumuna koko kuaku; kadi zimbakana batu bakambulu lusadusu!
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
Bila mbi mutu wumbimbi keti lenzila Nzambi e? Bila mbi kalembo niungutina mu ntimꞌandi: “Kalendi tomba ko ti ndimvumbudila kipholo”
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
Muaki ngeyo Nzambi, wulembo moni ziphasi ayi mabienga; Wulembo tadi mawu muingi wumatula va koko kuaku. Nkua mabienga wukukiyekulanga kuidi ngeyo; ngeyo nsadisi wu muana sana.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Kelula koko ku mutu wumbimbi ayi ku mutu weti vanga mambimbi, nkambi kavumbudila kipholo mu mambimbi mandi; nate wela kambu buela ku mamona.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
Yave niandi ntinu mu zithangu zioso ayi mu thangu yi kayimani Makanda mela bungana mu tsi andi.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
A Yave, ngeyo weti wa zitsatu zi batu badi mu phasi. Weti kuba kindisa; ayi dimba yamikina kuawu.
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
Mu diambu di nuanisa muana sana ayi mutu weti yamusu muingi mutu widi va ntoto kabika monisa tsisi.
