< Salmenes 10 >

1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
¿Por qué estás lejos, Jehová? ¿ por qué te escondes en los tiempos de la angustia?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
Con arrogancia el malo persigue al pobre; sean tomados en los pensamientos que pensaron.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
Por cuanto se alabó el malo del deseo de su alma: y diciendo bien del robador, blasfema de Jehová.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
El malo por la altivez de su rostro no busca a Dios: no hay Dios en todos sus pensamientos.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
Sus caminos atormentan en todo tiempo: altura son tus juicios delante de él: en todos sus enemigos resopla.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
Dice en su corazón: No seré movido de generación a generación, porque no fui en mal.
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
De maldición hinchió su boca, y de engaños y fraude: debajo de su lengua molestia y maldad.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
Está en las asechanzas de las aldeas; en los escondrijos mata al inocente: sus ojos están mirando por el pobre.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
Asecha de encubierto, como el león desde su cama: asecha para arrebatar al pobre: arrebata al pobre trayéndole en su red.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
Encógese, abájase, y cae en sus fuerzas multitud de afligidos.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
Dice en su corazón: Dios está olvidado, ha encubierto su rostro, nunca lo vio.
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Levántate, o! Jehová Dios, alza tu mano: no te olvides de los pobres.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
¿Por qué ensaña el malo a Dios? dijo en su corazón: No inquirirás.
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
Tú has visto: porque tú miras el trabajo, y el enojo, para dar en tus manos: a ti se remite el pobre; al huérfano tú fuiste ayudador.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Quebranta el brazo del depravado y del maligno: buscarás su maldad, y no la hallarás.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
Jehová, Rey eterno y perpetuo; de su tierra fueron destruidas las gentes.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
El deseo de los humildes oíste, o! Jehová: tú dispones su corazón, y haces atento tu oído:
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
Para juzgar al huérfano y al pobre; no volverá más a quebrantar el hombre de la tierra.

< Salmenes 10 >