Salmenes 10
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
ut quid Domine recessisti longe dispicis in oportunitatibus in tribulatione
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
dum superbit impius incenditur pauper conprehenduntur in consiliis quibus cogitant
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
quoniam laudatur peccator in desideriis animae suae et iniquus benedicitur
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
exacerbavit Dominum peccator secundum multitudinem irae suae non quaeret
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
non est Deus in conspectu eius inquinatae sunt viae illius in omni tempore auferuntur iudicia tua a facie eius omnium inimicorum suorum dominabitur
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
dixit enim in corde suo non movebor a generatione in generationem sine malo
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
cuius maledictione os plenum est et amaritudine et dolo sub lingua eius labor et dolor
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
sedet in insidiis cum divitibus in occultis ut interficiat innocentem
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
oculi eius in pauperem respiciunt insidiatur in abscondito quasi leo in spelunca sua insidiatur ut rapiat pauperem rapere pauperem dum adtrahit eum
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
in laqueo suo humiliabit eum inclinabit se et cadet cum dominatus fuerit pauperum
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
dixit enim in corde suo oblitus est Deus avertit faciem suam ne videat in finem
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
exsurge Domine Deus exaltetur manus tua ne obliviscaris pauperum
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
propter quid inritavit impius Deum dixit enim in corde suo non requiret
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
vides quoniam tu laborem et dolorem consideras ut tradas eos in manus tuas tibi derelictus est pauper orfano tu eras adiutor
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
contere brachium peccatoris et maligni quaeretur peccatum illius et non invenietur
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
Dominus regnabit in aeternum et in saeculum saeculi peribitis gentes de terra illius
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
desiderium pauperum exaudivit Dominus praeparationem cordis eorum audivit auris tua
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
iudicare pupillo et humili ut non adponat ultra magnificare se homo super terram
