Salmenes 10
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Why, Yahweh, do you stand far off? Why do you hide yourself in times of trouble?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
Because of their arrogance, wicked people chase the oppressed; but please let the wicked be trapped by their own schemes that they have devised.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
For the wicked person boasts of his deepest desires; he blesses the greedy and insults Yahweh.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
The wicked man has a raised face; he does not seek God. He never thinks about God because he does not care at all about him.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
He is secure at all times, but your righteous decrees are too high for him; he snorts at all his enemies.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
He says in his heart,” I will never fail; throughout all generations I will not meet adversity.”
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
His mouth is full of cursing and deceptive, harmful words; his tongue injures and destroys.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
He waits in ambush near the villages; in the secret places he murders the innocent; his eyes look for some helpless victim.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
He lurks in secret like a lion in the thicket; he lies in wait to catch the oppressed. He catches the oppressed when he pulls in his net.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
His victims are crushed and beaten down; they fall into his strong nets.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
He says in his heart, “God has forgotten; he covers his face; he will not bother to look.”
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Arise, Yahweh! Lift up your hand, God! Do not forget the oppressed.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
Why does the wicked man reject God and say in his heart, “You will not hold me accountable”?
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
You have taken notice, for you always see the one who inflicts the misery and sorrow. The helpless entrusts himself to you; you rescue the fatherless.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Break the arm of the wicked and evil man. Make him account for his evil deeds, which he thought you would not discover.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
Yahweh is King forever and ever; the nations are driven out of his land.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
Yahweh, you have heard the needs of the oppressed; you strengthen their heart, you listen to their prayer;
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
You defend the fatherless and the oppressed so that no man on the earth will cause terror again.
