Salmenes 10
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Why do you stand, Lord, so far away, hiding yourself in times of trouble?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
The wicked, in their pride, are pursuing the helpless: let them be caught in the schemes they have plotted.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
For the wicked boasts of their wanton greed; the robber despises the Lord, and curses him,
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
in wicked pride, thinks: God doesn’t care, God doesn’t call to account.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
Never a season that they do not prosper; your judgments are far above out of their sight: they scoff at their foes.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
Each says in their heart, ‘I will never be shaken; I will live for all time untouched by misfortune.’
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
Their mouths are full of deceit and oppression: under their tongues lurks mischief and wrong.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
Lying in secret in some village ambush, and stealthily watching, they murder the innocent.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
Like a lion that lurks in a secret lair they lurk intending to catch the defenceless; to seize them, to drag them away in their net.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
Their victims are crushed, sink down to the ground. Under their claws the hapless fall.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
The wicked say in their hearts that God has forgotten, has hidden his face, will see nothing.
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Arise, Lord, lift up your hand, do not forget the cry of the wretched.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
Why do the wicked treat God with contempt, and say in their hearts, ‘God doesn’t care’?
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
You have seen the trouble and sorrow; you mark it all, and will take it in hand. The hapless can count on you, helper of orphans.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Break the arm of the wicked and evil: search out their sin, till no more be found.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
The Lord is king forever and ever: the nations will vanish from his land.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
Lord, you have heard the desire of the humble, inclining your ear, strengthening their hearts,
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
rights you have won for the crushed and the orphan, so no one on earth may strike terror again.
