Salmenes 10
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Why stand you afar off, O Lord? [why] do you overlook [us] in times of need, in affliction?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
While the ungodly one acts proudly, the poor is hotly pursued: [the wicked] are taken in the crafty counsels which they imagine.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
Because the sinner praises himself for the desires of his heart; and the unjust one blesses himself.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
The sinner has provoked the Lord: according to the abundance of his pride he will not seek after [him]: God is not before him.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
His ways are profane at all times; your judgments are removed from before him: he will gain the mastery over all his enemies.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
For he has said in his heart, I shall not be moved, [continuing] without evil from generation to generation.
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
Whose mouth is full of cursing, and bitterness, and fraud: under his tongue are trouble and pain.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
He lies in wait with rich [men] in secret places, in order to kill the innocent: his eyes are set against the poor.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
He lies in wait in secret as a lion in his den: he lies in wait to ravish the poor, to ravish the poor when he draws him [after him]: he will bring him down in his snare.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
He will bow down and fall when he has mastered the poor.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
For he has said in his heart, God has forgotten: he has turned away his face so as never to look.
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Arise, O Lord God; let your hand be lifted up: forget not the poor.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
Therefore, has the wicked provoked God? for he has said in his heart, He will not require [it].
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
You see [it]; for you do observe trouble and wrath, to deliver them into your hands: the poor has been left to you; you were a helper to the orphan.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Break you the arm of the sinner and wicked man: his sin shall be sought for, and shall not be found.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
The Lord shall reign for ever, even for ever and ever: you Gentiles shall perish out his land.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
The Lord has heard the desire of the poor: your ear has inclined to the preparation of their heart;
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
to plead for the orphan and afflicted, that man may no more boast upon the earth.
