Salmenes 10
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Why stand you afar off, O LORD? why hide you yourself in times of trouble?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
The wicked in his pride does persecute the poor: let them be taken in the devices that they have imagined.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
For the wicked boasts of his heart’s desire, and blesses the covetous, whom the LORD abhors.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
The wicked, through the pride of his countenance, will not seek after God: God is not in all his thoughts.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
His ways are always grievous; your judgments are far above out of his sight: as for all his enemies, he puffs at them.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
He has said in his heart, I shall not be moved: for I shall never be in adversity.
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
His mouth is full of cursing and deceit and fraud: under his tongue is mischief and vanity.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
He sits in the lurking places of the villages: in the secret places does he murder the innocent: his eyes are privately set against the poor.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
He lies in wait secretly as a lion in his den: he lies in wait to catch the poor: he does catch the poor, when he draws him into his net.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
He crouches, and humbles himself, that the poor may fall by his strong ones.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
He has said in his heart, God has forgotten: he hides his face; he will never see it.
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Arise, O LORD; O God, lift up your hand: forget not the humble.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
Why does the wicked scorn God? he has said in his heart, You will not require it.
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
You have seen it; for you behold mischief and spite, to requite it with your hand: the poor commits himself to you; you are the helper of the fatherless.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Break you the arm of the wicked and the evil man: seek out his wickedness till you find none.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
The LORD is King for ever and ever: the heathen are perished out of his land.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
LORD, you have heard the desire of the humble: you will prepare their heart, you will cause your ear to hear:
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
To judge the fatherless and the oppressed, that the man of the earth may no more oppress.
