Salmenes 10
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Lord, why are you so distant? Why do you hide from me in times of trouble?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
The wicked chase down the poor with impunity. May they be trapped by the evil schemes they themselves invented.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
For the wicked boast about what they want to do. They praise the greedy, but treat the Lord with contempt.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
The wicked are too proud to come to God. In all their thinking they never consider God.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
What they do always seems to go well. They're unaware of God's judgments. They ridicule all their enemies.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
They tell themselves, “Nothing bad is going to happen to me. I'll never be in trouble!”
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
Their speech is full of cursing, lies, and threats; their tongues are always ready to spread trouble and cause evil.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
They hide out in ambush in the villages, ready to kill innocent passers-by. They are always on the lookout for their next victim.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
They lie in ambush like a lion ready to attack, ready to leap out from their hiding place to seize their victim. They capture the helpless, throwing a net over them.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
Their victims are knocked down, laid low. They fall under the strength of the wicked.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
They tell themselves, “God won't notice. He's looking the other way. He won't ever see anything.”
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Take a stand, Lord! Raise your hand to strike! Don't forget those who can't defend themselves.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
Why do the wicked think they can treat God with such contempt? Why do they think that God won't make them accountable?
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
But you do see the trouble and grief they cause. Take it into your own hands. The helpless trust in you; you defend the orphans.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Destroy the power of the wicked, those evil people! Call each of them to account until there are none left!
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
Lord, you are King forever and ever! The nations will vanish from their lands.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
Lord, you have heard the longing cries of those who are suffering. You will encourage them, for you will listen to them.
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
You will defend the rights of orphans and the oppressed so that those who are mere human beings here on earth will never terrorize them again.
