Salmenes 10
1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
Why, O LORD, do You stand far off? Why do You hide in times of trouble?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
In pride the wicked pursue the needy; let them be caught in the schemes they devise.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
For the wicked man boasts in the cravings of his heart; he blesses the greedy and reviles the LORD.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
In his pride the wicked man does not seek Him; in all his schemes there is no God.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
He is secure in his ways at all times; Your lofty judgments are far from him; he sneers at all his foes.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
He says to himself, “I will not be moved; from age to age I am free of distress.”
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
His mouth is full of cursing, deceit, and violence; trouble and malice are under his tongue.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
He lies in wait near the villages; in ambush he slays the innocent; his eyes watch in stealth for the helpless.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
He lies in wait like a lion in a thicket; he lurks to seize the oppressed; he catches the lowly in his net.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
They are crushed and beaten down; the hapless fall prey to his strength.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
He says to himself, “God has forgotten; He hides His face and never sees.”
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Arise, O LORD! Lift up Your hand, O God! Do not forget the helpless.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
Why has the wicked man renounced God? He says to himself, “You will never call me to account.”
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
But You have regarded trouble and grief; You see to repay it by Your hand. The victim entrusts himself to You; You are the helper of the fatherless.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Break the arm of the wicked and evildoer; call him to account for his wickedness until none is left to be found.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
The LORD is King forever and ever; the nations perish from His land.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
You have heard, O LORD, the desire of the humble; You will strengthen their hearts. You will incline Your ear,
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
to vindicate the fatherless and oppressed, that the men of the earth may strike terror no more.
